Norske ledere med 2024-mål

I desember kom Global Carbon Project med sin årlige analyse av de globale co₂-utslippene. De viser at utslippene fortsetter å stige, og faktisk er tallet høyere for 2023 enn tidligere år. Med dette som bakteppe, og en uke inn i 2024, har vi spurt ulike ledene for bedrifter, selskaper og organisasjoner i Norge, hva som er deres forsetter, mål og ønsker for det kommende året.
 

UiT Norges arktiske universitet
v/ rektor Dag Rune Olsen

Har dere et nyttårsforsett?

Vi har ikke direkte forsetter, men som universitet får vi klare instrukser fra Kunnskapsdepartementet om hva vi skal oppnå i 2024, så forventningene til oss er klare. Overordnet skal vi jobbe systematisk for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Vi skal også ta i bruk energieffektive løsninger og øke energifleksibiliteten der det er relevant.

Hva er målet for 2024?

Nytt i fjor, var at vi fikk på plass en handlingsplan for bærekraft og miljøledelse på tampen av året. Den sier noe om hvilke tiltak som skal prioriteres i år. Å redusere co₂-utslippene og energieffektivisere byggene våre står høyt på listen. Vårt viktigste bidrag til omstillingen er imidlertid kunnskapen vi kommer opp med og forskingen som gjøres på Universitetet.
 

Hva blir de største utfordringene?

UiT er på plass elleve steder i Nord-Norge, fra Mo i Rana til Hammerfest. Det å være til stede over så store områder og samtidig ha lavest mulig klimagassutslipp knyttet til transport er ikke så lett, særlig når vi ikke har gode togforbindelser.
 

Telenor
v/ Klima- og miljødirektør Tina Sølvberg

Har dere et nyttårsforsett?

Ja, men aller mest jobber vi langsiktig, med et perspektiv større enn bare 2024. Utslippene gjennom innkjøp er mest vesentlig for oss og derfor viktig å få ned, og der stiller vi krav til leverandørene våre gjennom forpliktelser til vitenskapsbaserte klimamål.

Hva er målet for 2024?

Vi jobber mer og mer med sirkulærøkonomi, så også i 2024. Å tilby kundene våre brukte mobiltelefoner, utstyr og forretningsmodeller som gjør at de kan ta gode valg, blir viktig. I tillegg vil vi optimalisere energikapasiteten så langt vi klarer. Vi jobber også for tiden med våre forpliktelser på «net zero targets», så mye av 2024 vil gå med til å lage planer og sette mål fremover.
 

Hva blir de største utfordringene?

Mye av utfordringene ligger i infrastrukturen vår. Det er viktig å få med alle leverandørene våre og øke bevisstheten hos dem. Det å få til robust klimatilpasning og en effektiv sirkulærøkonomisk forretningsmodell er et komplekst arbeid.

 

Tekstilbedriften Northern Playground
v/ grunder og daglig leder Jo Egil Tobiassen

Har dere et nyttårsforsett?

Ja. Vi håper å gå i pluss i 2024. Noe vi ikke gjorde i fjor. Og vi håper vi klarer å synliggjøre de rasjonelle grunnene til at det er bra å eie mindre. Det blir ofte mye moral rundt folks forbruk, men vi vil at det skal oppleves som fristende å eie færre plagg.

Hva er målet for 2024?

Det store håpet er at samfunnet roer litt ned. Vi må bygge strukturer og politikk som fører til at vi finner mening i å redusere forbruket vårt. Vi i Northern Playground vil gjerne være lokomotivet i det arbeidet.

Hva blir de største utfordringene?

Folks mentalitet om at «billig og nytt» er kult, er vår største utfordring. Det finnes ingen politikk som bygger oppunder at man skal kjøpe ett klesplagg i stedenfor fem. Samfunnet trenger mer informasjon om det indirekte avtrykket vårt, og det er en stor utfordring.

 

Kjøpesenteret Fornebu S
v/ destinasjonssjef Jim T. Rengård

Har dere et nyttårsforsett?

Ja, det er at energi og klima skal gjennomsyre alle valg vi tar på Fornebu S. Det skal ikke bare ligge i bakhodet, men være noe av det første vi tenker på i de valgene vi gjør i hverdagen.

Hva er målet for 2024?

Vi vil fortsette den positive trenden vi har hatt rundt energiforbruk og avfall. I 2023 hadde senteret det laveste forbruket siden vi åpnet i 2014. Nye tiltak for 2024 inkluderer blant annet utskiftning av cirka 1500 lysarmaturer til LED.
 

Hva blir de største utfordringene?

I 2023 endte vi med en sorteringsgrad på 73,61 prosent (tallet sier noe om vår evne til å k  ildesortere avfallet. Jo høyere sorteringsgrad, jo flinkere er man til å kildesortere). Dette er det nest høyeste vi har klart siden senteret åpnet, men vi vil jobbe videre i år med å følge opp leietagerne – de må også være med på laget for at vi skal kunne levere enda bedre tall de neste årene.