Ny forskning om hydrogens klimaeffekt

– Det har så langt vært lite forskning på klimaeffekten av hydrogenlekkasjer. Blant annet har det ikke vært tallfestet i FNs klimapanel, sier CICERO-forsker Maria Sand. Hun står bak et stort prosjekt om hydrogen. Sammen med forskningskollegaer har hun gjennomført en internasjonal studie, der de brukte flere globale modeller til å estimere klimaeffekten av hydrogenlekkasjer. 

– Dette var et kritisk behov i hydrogenindustrien, som var avventende med å innføre tiltak på grunn av stor usikkerhet rundt effekten av lekkasjer, sier Sand. 

Studien konkluderte med et globalt oppvarmingspotensial (GWP, Global Warming Potential) for hydrogen på 12, noe som betyr at 1 kg hydrogenlekkasje har 12 ganger større oppvarmingseffekt på atmosfæren enn 1 kg utslipp av co₂. GWP er et mål for å sammenligne utslipp av gasser med hverandre. 

Systematisk måling av lekkasjer 

I forskingsprosjektet har blant andre Equinor og Statkraft vært med som brukerpartnere. De har, etter resultatene om hydrogens klimaeffekt, lagt om prosedyrene sine, for å kunne måle hydrogenutslipp i sine operasjoner. 

– De måler nå lekkasjer i hele verdikjeden, det vil si alt fra produksjon til rørledninger, lagring og bruk. Det er lekkasjer i alle ledd. Instrumentene som hittil har vært brukt til slik måling, har hovedsakelig vært knyttet til sikkerhet og oppdagelse av større hydrogenlekkasjer. De samme instrumentene har ikke mulighet til å måle små lekkasjer, og derfor må industrien utvikle nye typer, sier Sand. 

– Produksjonen er kostbar, så det er ikke kostnadseffektivt hvis det viser seg at det er mye lekkasjer. Et første steg er jo å vite hvor store disse utslippene er, sier Sand. 

Når det kommer til bruksområdet for hydrogen, mener hun det kan være en løsning i sektorer som er vanskelige å avkarbonisere. 

–  I stålindustrien kan hydrogen for eksempel erstatte kull, og i tungtransport kan det være aktuelt. I tillegg til skipsfart, der det er stor interesse for bruk av hydrogen og andre renere drivstoff, slår hun fast. 

I dag finnes det flere ferger som drives av batterier, men for lengre strekninger kan hydrogen spille en viktig rolle. 

– På de lengste strekningene er imidlertid flytende ammoniakk eller metanol mer aktuelt, da de er mer energitette. Begge produseres av hydrogen, forklarer Sand. 

Hvor er hydrogen i fremtidens miks? 

Er det et drivstoff vi kommer til å se mer av? Og i tilfelle hvor? 

– Hydrogendrivstoff kan brukes enten direkte i en forbrenningsmotor der det utvikles varmeenergi, eller indirekte til å produsere elektrisk energi og varme i en brenselcelle, sier Sand. Hun legger til at energitettheten per masse er stor i hydrogen, tre ganger så stor som i diesel eller bensin. 

– Men, den krever en del plass, for energitettheten per volum er lav. For å redusere dette volumet må hydrogen derfor komprimeres ved høyt trykk og gjøres flytende ved ekstrem lav temperatur, minus 253 grader, forklarer hun. 

Sand presiserer at hydrogen ikke er en energikilde, men en energibærer, som i dag produseres med naturgass eler kull. I fremtiden ønsker man imidlertid renere produksjonsmetoder.

– Metoden som brukes for å produsere hydrogen, avgjør hvor miljøvennlig den er. 

Les også: Historien om hydrogen