Ny nettleiemodell: Stort behov for informasjon for å endre strømforbruket

Olje- og energidepartementet har vedtatt en ny modell for prising av nettbruk som er planlagt innført fra nyttår. Formålet med den nye modellen er å gi husholdningene et insentiv for å jevne ut strømbruken, som igjen vil bidra til å begrense belastningen på strømnettet og behovet for å investere i økt nettkapasitet.

Slik ser den nye (og den gamle) modellen ut:

 

Med den nye modellen vil det koste mer å bruke mye strøm samtidig, mens et jevnere forbruk skal bli økonomisk gunstigere. I tillegg blir det billigere å bruke nettet om natten, ettersom det da er mindre belastning på det. Nettselskapet skal få samme inntekt som med gammel nettleiemodell.

- Beregninger vi har gjort på SINTEF Energi viser at en husholdning med gjennomsnittlig forbruk og nettbelastning vil få små endringer i kostnadene med den nye nettleien, mens de som har lavere forbruk enn snittet, typisk vil få reduserte kostnader, og de med høyere forbruk og nettbelastning vil få noe høyere kostander med den nye modellen, sier forsker ved SINTEF Energi, Hanne Sæle.

Vil ta ansvar, men gjør det ikke

I spørreundersøkelsen gjennomført i CICEROs FLEXEFFECT-prosjekt (svar fra 1011 norske husholdninger) oppgir folk i stor grad at strøm er en ressurs alle har et ansvar for at vi ikke sløser med (6 prosent er uenige), og over halvparten mener det ikke er greit at folk bruker så mye strøm de vil selv om de betaler for det.

- I overkant av 40 prosent senker likevel aldri eller sjelden innetemperaturen om natten, mens cirka 15 prosent gjør det noen ganger. I overkant av 30 prosent senker aldri eller sjelden innetemperaturen når de ikke er hjemme, mens rundt 20 prosent gjør det noen ganger. Nesten alle (cirka 90prosent) oppgir derimot at de skrur av lyset i rom som ikke er i bruk. Et mindretall på 28 prosent oppgir å ha tilgang på styringssystemer, og blant disse har cirka halvparten mulighet for dag-/nattsenking av romtemperatur, fortsetter Sæle.

Menn er mer opptatt av strømforbruk enn kvinner

Da spørreundersøkelsen ble gjennomført (oktober 2020), var det litt under 30 prosent som hadde hørt om at ny nettleie skulle innføres, og blant disse var 2 av 3 menn. 15 prosent av mennene i undersøkelsen oppgir at de sjekker strømforbruket flere ganger i uken eller oftere, mens bare 6 prosent av kvinnene oppgir at de gjør dette. Det er også store kjønnsforskjeller i forbruket. Kvinner bruker i større grad kles- og kjøkkenmaskiner enn menn, og menn lader oftere elbilen. Menn oppgir også i større grad enn kvinner interesse for å investere i ny styringsteknologi.

 

Stort behov for tilpasset rådgiving, kunnskap og hjelp til teknologi

I oktober i år gjennomførte CICERO ni gruppeintervjuer der nettleien var tema, med 27 respondenter med ulik bakgrunn, bosted, inntekt, familiesituasjon, boligtype og utdanningsnivå.

- Folk oppga i stor grad at tanken bak modellen gir mening; både det å begrense nettbelastningen og prinsippet om at de som belaster nettet mest skal betale mer enn andre. Informasjonsbehovet er likevel stort. Det har også de siste dagers debatt i mediene vist oss. Samlet sett tyder resultatene våre på at folk vil ha enkle illustrasjoner på hva slags kostnadsutslag denne prismodellen vil ha for egen husholdning, sier forsker ved CICERO, Marianne Aasen.

Mange nevnte at det ville være nyttig å få en type signal av noe slag (ala display på kjøkkenet eller mobilen) når man nærmer seg en terskel, slik at man kan unngå å gå over i neste priskategori ved å velge å tilpasse seg umiddelbart. Et slikt signal må være enkelt tilgjengelig og lett å forstå.

På tvers av utdanningsnivå, interesse for teknologi, livssituasjon og ressurser uttrykte folk generelt at strømregningene er kompliserte å forstå, og at det er krevende å orientere seg i det som ble beskrevet som en «jungel» av strømselskaper, strømtilbud, priser og tilleggsprodukter.

- Mange uttrykte en tretthet over å bruke mye kapasitet på å forstå strømtilbudene og aktørene i strømmarkedet, i tillegg til alt man må sette seg inn i av ny teknologi. «… når skal vi få tid til å gå på jobb når vi skal holde på med alt dette her…?» var blant uttalelsene, fortsetter Aasen.

 

 Lav tillit til strømselskapene

Folk ønsker seg lett tilgjengelige og tilpassede råd om tiltak, styringsteknologi og teknologi for energieffektivisering i boligen, økonomisk hjelp til slike tiltak, og enklere prismodeller for strøm. Dette må komme fra aktører folk stoler på, og dermed ikke fra strømselskapene.

- Dette sitatet oppsummerer noe mange ga uttrykk for i fokusgruppene: " … jeg opplever strømmarkedet som litt sånn Texas ... strømbransjen har et branding problem nesten. Så det gjør det vanskelig for meg som forbruker, ok, hvem skal jeg ha tillit til?». Vi finner et unisont ønske om at en slik kilde til informasjon og råd om hvordan husholdningene kan tilpasse seg både høye strømpriser og ny nettleie må være nøytral og offentlig, sier forsker ved CICERO, Ingrid Christensen.

Ønsker å endre forbruk for å tilpasse seg ny modell

Med slik informasjon og støtte på plass ser noen av respondentene for seg at dersom kostandene med å fortsette som før blir tilstrekkelig høye, kan de gjøre noen grep for å tilpasse seg.

Flere nevner teknologier som kan hjelpe, som styringssystemer og smarthus, men ønsker også veiledning når det gjelder hva som er smart å investere i. Hjemmekontor ble også trukket frem av flere som en mulighet for å kunne jevne ut strømbruken, ved å bruke elektriske apparater som støvsuger og vaskemaskin på dagtid, fortsetter Christensen.

De av respondentene som hadde lav inntekt hadde allerede tilpasset strømforbruket sitt slik at det var lite mer å gjøre for å tilpasse seg ny nettleie, mens folk med bedre råd oppga at det skulle gi ganske store utslag på kostnader før de ville endre forbruksvanene sine.

Det var samtidig mange som reagerte på at det skal være billigere å bruke strøm på natten med den nye prismodellen for nettleie, med tanke på brannsikkerhet og utfordringer med å ha på apparater om natten. I tillegg var det flere som trakk frem andre hindringer mot å jevne ut strømbruken, som for eksempel at barn, jobbsituasjon eller bosituasjon (leilighet i blokk) innebærer behov for å bruke apparater på bestemte tidspunkt, avslutter Christensen.