Omstillingskrigen

24. februar 2022 startet Russland en angrepskrig mot Ukraina. Som reaksjon innførte en rekke land, deriblant EU og USA, sanksjoner mot Russland for å isolere dem fra resten av verdenssamfunnet. Hvordan kan krigen i Ukraina påvirke overgangen til fornybarsamfunnet? Vi spør noen av våre forskere. 

– Situasjonen er uoversiktlig og usikker langs flere akser. De som ender opp med å få rett i sine analyser, vil få rett delvis på grunn av flaks, sier CICERO-forsker Jan Ivar Korsbakken, som forsker på hva som driver globale utslipp.

– Men alt i alt så tror jeg denne krigen vil bremse overgangen til fornybarsamfunnet – eller i det minste gjøre det vanskeligere, sier han.

Kull er tilbake

Et konkret eksempel fra Europa er at kullkraft gjør et foreløpig comeback:

– I Europa var utfasingen av kull godt i gang, ved hjelp av blant annet mer bruk av gass. Men med høye gasspriser og den politiske situasjonen som følge av krigen, har denne utviklingen foreløpig stanset opp, sier Korsbakken.

Han peker imidlertid på at når kullkraftverkene fyres opp igjen, handler dette om forholdet mellom gass og kull – ikke først og fremst om mengden utbygget fornybar energi.

Både i Europa og globalt finnes det ikke nok fornybar energi til å erstatte de kullkraftverkene som stenges, og den foreløpige løsningen har vært å bruke gass. Når gassen uteblir, må man ty til kull igjen – enn så lenge.

Fornybarprosjekter rykker fram i køen

Samtidig påpeker Korsbakken at det også finnes konsekvenser som drar i en mer klimapositiv retning.

– Det er en større vilje til å framskynde investeringer i fornybarprosjekter i Europa. Også i andre regioner vil land finne det i sin interesse å bygge ut fornybar energi av hensyn til egen energisikkerhet. Men for alle land vil det være vanskeligere enn før å få tak i kapitalen og råvarene de trenger, sier Korsbakken.

De direkte konsekvensene av krigen i Ukraina, i form av stengte gassledninger og energiboikott, er bare en liten del av bildet. Korsbakken peker på at mange land nå står overfor flere utfordringer, som enten er direkte eller indirekte relatert til krigen i Ukraina.

– Det handler blant annet om økonomi, matsikkerhet, inflasjon og arbeidsledighet, og vil være utfordringer som kan komme til å stjele oppmerksomhet fra utslippskutt og klimatiltak, sier han, og legger til at slike indirekte effekter av krigen i Ukraina kan få vel så store konsekvenser, som de som handler om at russisk gass ikke lenger flyter inn i Europa.

– Brutte forsyningskjeder, høye råvarepriser og høyere kapitalkostnader vil påvirke investeringer i alle større byggeprosjekter. Dette gjelder også for fornybarprosjekter, og alle klimatiltak som krever store investeringer, sier Korsbakken.

Også CICERO-forsker Robbie Andrew peker på at det i Europa er flere utviklinger som trekker i forskjellige retninger.

– Europa framskynder sine fornybarmål som en direkte konsekvens av krigen i Ukraina, samtidig som den samme krigen, kombinert med andre faktorer, gjør det vanskeligere å nå disse målene, sier Andrew som forsker på globale utslipp og energisystemer.

At det foreløpig ikke er nok fornybar energi til å ta over for gassen som forsvinner, er ikke nødvendigvis problematisk på lang sikt.

– All overgang fra gammel til ny teknologi, vil være begrenset av hvor raskt den nye teknologien kan tas i bruk, sier Andrew.

Raske holdningsendringer

Samtidig kan kriser utløse endringer som ikke bare handler om teknologi. I åpne samfunn vil politikk være en kamp mellom til dels motstridende krefter og interesser.

Dette gjelder også for klima- og energipolitikk, hvor det finnes sterke interesser som ønsker å forsinke overgangen til lavutslippssamfunnet. I krisesituasjoner kan maktforholdet mellom interessegruppene forskyves:

-  Hvis opinionen i et land raskt samler seg bak et mål om for eksempel overgang til fornybar energi og økt energisikkerhet, så kan makten til de interessene som motarbeider slike mål gå i oppløsning. Dette kan være en betydelig faktor med tanke på innfasing av fornybar energi, sier Andrew.

Et slikt opinionsskifte kan være én forklaring på hvorfor Tyskland har sagt at de vil justere regelverket, for å gjøre det enklere å bygge vindmøller på land, ifølge Andrew. 

I Tyskland behandler de nå et forslag som skal sikre at 2 prosent av landet skal brukes til vindkraftproduksjon (samt garantere at natur og miljø ivaretas). Forslaget møter både motstand og entusiasme.

Nordmenn mer positive til gass og vind

Hva  med Norge? Ser vi noen endringer i hvordan vi tenker om energi og energisikkerhet?

CICERO-forsker Marianne Aasen forsker på holdninger til klimapolitikk. Hvert år gjennomfører hun en spørreundersøkelse som blant annet kartlegger norske borgeres holdninger til drivstoffpriser, vindkraft og bompenger.

 

Spørreundersøkelsen ble i år gjennomført etter en vinter med høye strømpriser og etter at Russland invaderte Ukraina. Hele undersøkelsen publiseres ikke før over sommeren, men Aasen deler noen tidlige analyser med oss.

– Vi ser noen interessante tendenser i materialet. Siden 2018 har andelen som er positive til vindkraft på land gått jevnt nedover, men i år ser vi at støtten er på vei oppover igjen, sier Aasen.

På spørsmål om Norge bør bygge ut vindkraft for å øke krafteksporten til Europa, sier over halvparten av de spurte nei. Denne gruppen har økt hvert år siden 2018.

– Det kan tenkes at en slik energikrise vi opplever nå vil kunne øke den folkelige støtten til mer fornybarproduksjon, men ikke til eksport. Det er også interessant at støtten til økt gassproduksjon har gått noe opp i år. Den har vært nokså stabil siden 2018. Det er nærliggende å tro at dette skyldes Europas avhengighet av russisk gass, som har fått mye oppmerksomhet i det siste, sier Aasen.

 

• Les rapporten med tall fram til 2021 her: Folk og klima: Utvikling i nordmenns oppfatninger om klimaendringer, klimapolitikk og eget ansvar 2018-2021