Opplevelsene som forsvinner

Du sitter i en båt som glir innover det grønne brevannet. Det er sommer, og solskinnet reflekteres i den speilblanke vannflaten. Reisefølget ditt i dag er på tre generasjoner: Noen ivrige seksåringer, spreke foreldre og noen besteforeldre som fortsatt har litt saft igjen i beina. I enden av vannet ser dere Nigardsbreen, målet for dagens tur. Båten legger til land, og etter en kort gåtur står dere ved den magiske blå isen. Kyndige breførere har lagt til rette slik at små og store sammen kan oppleve isbreen på en trygg måte. 

Høres det fint ut? Det var synd, for akkurat dette tilbudet finnes ikke lenger. Fram til rundt 2015 hadde Jostedalen Breførarlag et turtilbud for barn ned til seks år i følge med voksne. En populær tur som de hadde tilbudt i over 30 år. 

- Vi prøvde så lenge som mulig å ha denne turen, men til slutt gikk det ikke. Etterhvert som breen trakk seg tilbake ble adkomsten lenger og brattere. Da isen forsvant avdekket det et terreng som var tyngre å ta seg fram i, sier Steinar Bruheim fra Jostedalen Breførarlag. 

Breførerne måtte tilpasse tilbudet sitt til den nye situasjonen, og det ble slutt på seksåringer i breisen. Aldersgrensen er nå åtte år. Barna kan med andre ord fortsatt være med på tur, de må bare bli litt eldre først. 

Tilpasningsdyktig næring

Ifølge klimaforsker Halvor Dannevig ved Vestlandsforskning er erfaringene til Jostedalen Breførarlag representativ for hvordan lignende aktører i reiselivet tilpasser seg klimaendringene. Dannevig forsker blant annet på konsekvensene av klimaendringene for reiselivet i Norge, og bidro i det nylig avsluttede prosjektet CLIMTOUR, som ser på virkninger av klimaendringer på norsk naturbasert reiseliv. 

- Vi ser at de som tilbyr toppturer og breturisme er blant de mer tilpasningsdyktige næringene, og trues ikke umiddelbart av klimaendringene, sier Dannevig. 

Grunnen er at de kan tilpasse tilbudet sitt til de endringene som skjer. Om snøen eller isen smelter ett sted, flytter de turen til et annet. Eventuelt kan de endre på målgruppen eller flytte tilbudet til en annen sesong. 

- Du kan si at fjellene blir mindre pene med mindre snø, og at rutene kan bli både farligere og mer krevende, men det er ikke en eksistensiell trussel for næringen, sier Dannevig. 

Men selv om næringen tilpasser seg og lager nye opplevelser, så vil det være noen opplevelser som om kort tid kan være borte for alltid. Seksåringene er allerede frarøvet unike naturopplevelser på grunn av klimaendringene. Skibomser og velstående toppturentusiaster er sannsynligvis de neste. 

Truede toppturer i Lofoten 

I Lofoten og Lyngen i Nord-Norge kan du i dag delta på toppturer som starter bokstavelig talt i fjæra. Du spenner på deg fellene og labber opp noen hundre høydemeter - og står på ski ned igjen. Ved fjorden ligger det kanskje en sjark med bobler og boblebad og venter på deg.

Dette tilbudet vil sannsynligvis ikke overleve klimaendringene. Forskerne i CLIMTOUR-prosjektet har sett på hvilke endringer vi kan vente oss på kort sikt, sånn mot midten av århundret. Skiføret i Lofoten ligger tynt an, selv under moderate utslippsscenarioer ifølge beregninger gjort av forskere ved Norsk Klimaservicesenter. 

- Vi ser at det vil bli færre dager med snøfall i hele Norge, og det merkes mest på de stedene det snør lite fra før, som i lavereliggende og kystnære strøk, sier Hanne Heiberg ved Norsk Klimaservicesenter. 

Gjennomsnittet for perioden 1970-2000 var 37 snødager i året ved foten av fjellene i Lofoten, altså opp til 300 meter. Allerede ved midten av århundret vil dette tallet være halvert, og snøen være erstattet av regn og sludd. Også toppene vil ha flere dager med regn og færre med snø: Hvor det tidligere snødde 75 dager i året, vil det nå snø nærmere 30. 

- Da snakker vi ikke om antall dager med snødekke, men antall dager med snøfall. Det nøyaktige antallet dager vil selvsagt variere, men at det blir store endringer sammenlignet med i dag, er vi ganske trygge på, sier Heiberg. 

Resultatet vil uansett bli at det blir lite snø igjen til toppturfolket. Avhengig av hvor varmt det blir kan sjarken ta med seg turister til mer snøsikre steder, lenger øst og inn i fjordene, men for Lofotens del vil nok teambuilding med badstu, pudderkjøring og skreifiske på samme tur, sannsynligvis være henvist til historiebøkene

Skianlegg uten snø

Det er imidlertid ikke alle som kan flytte produktene sine dit snøen og isen er. 

- Risikoen er langt større for de som har investert i infrastruktur, slik som for eksempel alpinanlegg, sier Dannevig. 

I Norge finnes det rundt to hundre små og store alpinanlegg, fra Finnmark i nord til Agder i sør. Flere av disse ligger lavere enn 300 meter over havet, og mange ligger ikke langt fra kysten.

- De mest utsatte anleggene er i lavereliggende strøk, spesielt på Vestlandet. Dette er ofte små anlegg som ikke er veldig viktige med tanke på turisme, men de kan være viktige for lokalsamfunn, sier Dannevig. 

Skiføret på høyfjellet vil imidlertid være ganske stabilt også mot midten av århundret. 

- Antall snødager vil gå nå ned også på fjellet. Men på tusen meter og høyere snør det i dag over hundre dager i året, så selv en betydelig nedgang på ti-tjue færre dager med snø, vil kanskje ikke merkes like godt, sier Hanne Heiberg. 

Hun trekker også fram skiføret rundt Oslo som spesielt utsatt. Normaltemperaturen her ligger like under null i vintermånedene. Dermed er skal det ikke mye temperaturøkning til før normalen flytter seg til over null, og det som brukte å være snøvær blir regn og slaps. 

Den nye normalen 

Hvor dagens seksåringer ikke lenger får oppleve brevandring, vil framtidens seksåringer flere steder i landet kanskje ikke engang få oppleve å bygge snølykter i bakgården, dra på aketur i parken eller ta en lavterksel tur i bakken etter SFO.

I motsetning til voksne toppturentusiaster som kan reise dit breisen og snøen fortsatt finnes, så kan ikke hverdagsmagien flyttes fra der hverdagen finner sted. Samtidig vil jo ikke disse barna føle noe savn, fordi de ikke vet hva som glapp. Det samme gjelder foreldrene deres, som vil tenke på vinteren som noe som finnes et annet sted. 

- Dette er ‘the shifting baseline syndrome’. Hva vi oppfatter som, og aksepterer som normalt flytter på seg. Hva vi anser som en god vinter, og gode snøforhold vil være annerledes for framtidige generasjoner, og det er et åpent spørsmål i hvilken grad folk vil fortsette å etterspørre vinteropplevelser, når de ikke har noe forhold til vinter og snø, sier Dannevig. 

Ifølge Norges energi og vassdragsdirektorat har alle breene under deres oppsyn krympet de siste tjue årene. Årsaken er ganske enkelt at det smelter mer om sommeren enn det snør om vinteren. Fronten til Nigardsbreen har gått tilbake omtrent 400 meter de siste ti årene, og gikk tilbake 23 meter i 2022.