Ikke noe å lure på. Elbilene kutter i utslipp fra transport. Foto: Istock
Politikk som kutter
Etterhvert som utslippene øker og målene glipper, er det lett å bli motløs. Men klimapolitikk virker, også på klimagassutslipp, man må bare vite hvor man skal se.
- Hvert år håper jeg at utslippene skal gå ned, sier CICERO-forsker Robbie Andrew.
Andrew følger globale og nasjonale klimagassutslipp nøye, og har oversikt over alt fra utslipp fra Troll-feltet til hvor mange elbiler som blir solgt på New Zealand. For prosjektet Global Carbon Project presenterer han hver vår utslippstallene for foregående år.
Med unntak av pandemiåret 2020, har Andrew presentert globale utslippstall som stadig går oppover. En kan selvfølgelig bli motløs. Det finnes mange mål om kutt i klimagasser, men selv om de kan være vage, og også sjelden nås - så er det mye politikk som fører til faktiske kutt i klimagasser.
Norske utslipp
Om en ser på grafen over norske klimagassutslipp siden 1990, så duver den over x-aksen som en sommerslapp dønning på Skagerrak. Man må se nøye etter, men utslippene har altså gått ned.
- Det blir lettere å se når vi ser på sektorene, fordi noen av dem kutter raskere enn andre, sier Andrew.
I juni dukket det opp en nyhetssak om satsingen på elbiler i Norge. Nyhetssaken hadde grovt sett to poenger - at det var kostbar klimapolitikk, og at ingen vet hvor mye den har kuttet.
Utslipp fra veitrafikk går ned
Bratt nedgang siden 2015
- Elbilpolitikken har, sammen med innblandingen av biodrivstoff, kuttet i utslippene fra veitrafikken, sier Andrew.
Han peker på at Statistisk Sentralbyrå har regnet på det, og de sier at utslippene ville vært 1,3 millioner tonn høyere i 2023, hvis alle el- og hybridbilene hadde vært fossilbiler. Hvis i tillegg alt biodrivstoff ble erstattet med fossilt, ville utslippene vært 35 prosent høyere enn de var.
Nybilsalg i Norge
Nå selges det nesten bare elbiler
Ifølge Andrew vil utslippene fra privatbiler i Norge fortsette å gå ned , rett og slett fordi bilparken byttes ut. I juli 2025 utgjorde elbiler 97 prosent av alle nye, solgte biler.
- Dette er i motsetning til utslippskutt som kommer på grunn av innblanding av biodrivstoff. Om man slutter å blande inn biodrivstoff, så vil utslippene komme tilbake. Men en elbil kommer ikke til å gå på noe annet enn strøm, sier Andrew.
Men det er dyrt.
- Det er få "lavthengede frukter" i Norge, når det gjelder kutt i klimagasser, sier Andrew.
En lavthengende frukt er i denne sammenhengen billige eller lønnsomme klimatiltak som kutter i klimagasser.
Norsk strømproduksjon er for eksempel stort sett fornybar og utslippsfri. Det kan derfor være litt urettferdig å sammenligne utviklingen av norske utslipp, med land hvor det er faset ut store mengder kullkraftverk.
Utslipp fra tysk energiproduksjon
Tyskland er blant landene som har faset ut flere kullkraftverk. Eksempel på lavthengende frukt som vi aldri har hatt i Norge.
- I løpet av de siste tiårene har flere europeiske land stengt ned ulønnsomme og forurensende kullkraftverk, og på den måten dramatisk redusert utslippene fra sin energisektor. Dette har vært lønnsomt, fordi kullkraften kunne erstattes med en blanding av gass og fornybart - som er billigere i drift. Mye av denne utviklingen er drevet av EUs politikk som har gjort kullkraftverkene mindre lønnsomme forklarer Andrew.
I Norge er derimot petroleumssektoren en stor kilde til utslipp. Derfor kan tiltak rettet mot denne sektoren gi kutt som monner.
Utslipp sektor Norge
Petroleumssektoren har størst utslipp i Norge
(Figuren over viser at industrien har kuttet kraftig i sine utslipp siden 1990. Det kan du lese mer om her)
Både LNG-anlegget på Melkøya og oljeinstallasjoner trenger mye strøm, og denne strømmen lager de fleste anleggene i dag selv fra fossile kilder. Tiltak som å elektrifisere oljeplattformer med strøm fra land, eller å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya med fornybar, vil derfor kutte i utslipp.
Andrew peker videre på at flere av oljefeltene i Nordsjøen nærmer seg slutten av sin levetid, altså at brønnen er i ferd med å gå tom.
- Og jo mindre olje det er igjen i feltet, jo vanskeligere og mer energikrevende er det å få opp den siste resten, sier han.
Å få opp den siste oljen vil altså kreve mer energi, og mer utslipp, dersom denne energien ikke er fornybar.
Månedlige utslipp fra Gina Krog
I 2023 fikk plattformen Gina Krog strøm fra land. Fram til da brant den gass for å generere strøm. Nå er disse utslippene borte.
Det er politisk uenighet om hvor riktig det er å bruke strøm fra land til å forlenge oljealderen. I tillegg vil det kreve store utbygginger i form av for eksempel vindmølleparker og utbedring av strømnettet. Kostbart og kontroversielt med andre ord.
- Men elektrifiseringen av oljeplattformene er godt i gang allerede, og fører til kutt i klimagassutslipp, i hvert fall i Norge, forteller Andrew.
Olja og gassen sendes imidlertid ut av landet og fører til utslipp der.