Regn og is truer reindriften

Om vinteren lever reinsdyr hovedsakelig av lav, som de graver fram fra under snøen. Ustabile snøforhold og temperaturer gjør at tilgangen til mat blir en konstant bekymring.

– Når det blir kaldt, fryser til, blir mildt igjen og fryser på igjen, legger det seg islag over laven på bakken. Det gjør det vanskelig for reinen å beite, sier forsker ved Nordlandsforskning, Camilla Risvoll. Hun har jobbet mye med tema knyttet til reindrift, særlig i Nordland.

At slike låste beiter inntreffer stadig oftere er et resultatet av klimaendringene. Det må imidlertid også sees i sammenheng med andre faktorer som spiller inn på hvordan reindriften klarer å tilpasse seg.

– Økt trykk fra rovdyr som gaupe, jerv og kongeørn gjør at reinen får mindre ro til å beite. De finner ikke mat når de blir stresset og jaget. En annen utfordring er stadig økt grad av menneskelig aktivitet. Folk er ute i fjellene, og med nye måter å bevege seg på som for eksempel toppturer og kiting, beveger man seg i et større område enn tidligere. Utfordringene kommer når folk ikke har kunnskap om reinen og hvor den beiter eller vandrer, forklarer Risvoll.

Ekstra fôr og mer arbeid

Redusert tilgang til beitearealer fører til økt behov for å fôre reinsdyr på beite (såkalt tilleggsforing), for å unngå sult hos dyrene. Reindrifta er vant til å tilpasse seg, men summen av flere utfordringer kan bli for mye for dem. Tilleggsforing har imidlertid også sine konsekvenser, og er ikke en ønsket utvikling for reindrifta, de ser helst at reinen skal kunne holde seg på naturlige beiter.

– Tilleggsforing virker i stor grad inn på reindriftas økonomi ved at det er kostbart. Fôring kan også påvirke reinens helse. De står ofte tettere sammen under fôring, noe som kan øke risikoen for smitte av sykdommer, sier Risvoll, og legger til at reineiere også er bekymret for at økt bruk av tilleggsfôring kan føre til at tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap går tapt.

Dette kan få konsekvenser for samisk kultur i det lange løp.

–  Et eksempel er kunnskapen om hvordan reinen bruker vinterbeiter. Erfaringer og praksiser er opparbeidet gjennom generasjoner, og reineierne har utviklet helhetlig kunnskap om landskapet og samspillet mellom rein og beitelandskap. Når reindriftsutøverne må bruke mye av tiden sin på å kjøre ut høy og pellets i stedet for å følge reinen på fjellet, står man i fare for å miste noe av den detaljerte kunnskapen om dette samspillet, som er viktig kunnskap å kunne overføre til neste generasjon, forklarer hun.  

Økt grad av inngrep i naturen og menneskelig aktivitet gjør at reinen ikke kan bruke mange områder de tidligere gjorde. De må da finne andre steder å beite.

– Kysten er blitt mer brukt de siste årene, men her er det ofte mange brukerinteresser og det kan bli trangt om plassen, sier Risvoll.

Dystre fremtidsutsikter

Hun uttrykker stor bekymring for fremtidige vintre hvis det fortsetter som det har gjort de siste årene.

– De siste fem årene har det vært to ekstremsesonger der store deler av landskapet i Nord-Norge låste seg. Da måtte kriseberedskapen økes gjennom fôring store deler av vinteren. Tidligere har det gjerne vært områder som var mulig å beite på, men når alt låser seg, byr det på store problemer, sier hun. På spørsmål om næringens fremtid legger forskeren vekt på at reindrift er en robust næring og kultur, men at mange reindriftsutøvere er engstelig når de erfarer summen av økt press på sine reinbeitearealer.

– Slik jeg har hørt fra reindriftsutøvere i Nordland, er det mange ungdommer som virkelig ønsker å drive reindrift videre, men utfordringene er store, så både de og deres foreldre er bekymret for fremtiden.