Sosiale nettverk skaper tillit og deling

Et av de beste eksemplene på vellykket deling mellom nordmenn er Den Norske Turistforenings 550 hytter på fjell, i skog, mark og ved kyst rundt i landet. Senger bookes for en natt av gangen, kjøkken, vedovn, sofa og brettspill tas i bruk, før nye friluftsinteresserte overtar fasilitetene neste dag. Men, hvor enkelt er det egentlig å få til velfungerende ordninger for deling på andre arenaer?

– Det finnes både organiserte og uformelle deleordninger i norske lokalsamfunn, og innenfor blant annet bil og bolig har vokst frem mange nye organiserte delingstjenester. Det har også blitt etablert utlånssentraler for friluftsutstyr, verktøy og klær flere steder i landet, sier seniorforsker ved CICERO, Tom Erik Julsrud. Nylig ledet han prosjektet Upscale, som har sett på hvordan biblioteker kan brukes til delingsløsninger, særlig med tanke på overgangen til et lavutslippssamfunn. En del av studien har tatt for seg interessen for lokale utlånsordninger i Tromsø, Nordre-Follo, Lier, Drammen og Lillestrøm.

– Vi finner at svært mange er aktive med en eller annen form for deling. 70 prosent sier de bruker ordninger som Finn og loppemarkeder av og til eller ofte. Tjenester for samkjøring, deling av fremkomstmidler og overnatting benyttes av om lag 10 prosent, og rundt halvparten av befolkningen i de fem kommunene sier de bruker det lokale biblioteket, sier Julsrud. I undersøkelsen ble de som lånte utstyr i de lokale utlånsbodene, spurt om hva som var årsakene til deres siste lån. Her blir praktiske årsaker fremhevet, men hensynet til klima- og miljø spiller også inn. At de som låner får tilgang til utstyr de sjelden bruker, oppgis som årsak hos 63 prosent av de spurte. Dernest nevner 28 prosent at det å kjøpe nytt bidrar til økt forbruk, som de helst vil unngå, og 22 prosent sier at det er for kostbart å kjøpe nytt.

Mer deling i trygge lokalmiljø

Når det gjelder bruk av utlånssentraler, er det noen tendenser som går igjen over hele landet, forteller Julsrud:

• Unge bruker deleordninger mer enn eldre, kvinner låner og deler mer enn menn og seks-sju prosent bruker lånesentralene i løpet av et år.
• Blant de som låner i organisert form, sier et flertall at alternativet er å kjøpe brukt på Finn, eller låne hos naboer og venner. Én av fire tror imidlertid at de i stedet ville ha kjøpt et nytt produkt i butikken.
• De som vanligvis bruker biblioteket, er også de som låner og deler mer andre steder. Dette tyder på at det er en synergieffekt mellom bruk av tradisjonelle og nye delingsordninger, og ikke at det ene erstatter det andre. De som er aktive brukere av lokale delingssentralene er også aktive på digitale plattformer, som for eksempel Finn eller Hygglo.

Analyser i prosjektet Upscale viser at deling er mer vanlig i områder der det er høy grad av tillit og sterke sosiale nettverk.

– Dette tyder på at involvering i delingsaktiviteter er viktig. De som opplever at de bor i et trygt miljø, vil også dele mer, og deling gir anledning til å knytte nye bekjentskaper. Hvis man legger til rette for deling i lokalmiljøet, kan det bidra til at folk blir bedre kjent, noe som særlig har betydning i et integreringsperspektiv, der møteplasser som biblioteker har vist seg å være særlig viktig, sier Julsrud.

Hva så med klimaperspektivet her, kan delingsløsninger gjøre noe forskjell?

– Det blir ikke noe klimagevinst med mindre delingen erstatter noe annet. Det er fint å kunne låne en drill, men det funker ikke hvis de som låner den bare tester verktøyet ut før de skal kjøpe sitt eget, sier Julsrud. Han presiserer også at hvis bruken av delingsordninger fører med seg lange reiser til og fra utlånssteder, vil noe av klimagevinsten falle bort.

Livsstilsendring på lang sikt

– Alle forsøk på deling, lån og gjenbruk er bra, men skal man legge opp til en hverdag basert på deling, handler det også mye om livsstil. Et viktig spørsmål er hva som skal til for at bærekraftige initiativer kan få mer gjennomslag på lengre sikt, slik at lån blir like vanlig som innkjøp av nytt, sier Julsrud.

Han er opptatt av at det må legges til rette for at folk skal kunne leve godt, uten å kjøpe nye ting hele tiden.

– Skal man for eksempel prøve å leve uten å eie egen bil, er det viktig at det finnes alternativer tilgjengelige, som kollektivtransport og deleordninger, slik at dette ikke går ut over mulighetene for å delta på ulike sosialer arenaer. Én type deling kan dessuten ofte inspirere til å prøve andre typer deling også, sier Julsrud.

 

--------------------------

Deling som gikk dukken

Gode initiativer og ideer om deleløsninger, er ikke nødvendigvis ensbetydende med suksess over tid. Noen eksempler på ordninger som måtte avsluttes:

Vy bybil gikk til innkjøp av 250 biler i 2018. Vys utleiemodell var minuttleie og et hop-on-hop-off konsept, der de forsøkte å skille seg fra de etablerte aktørene. Men satsingen på delingsbiler gjennom Vy førte til giganttap. Bilene ble parkert i 2022.

OBOS lanserte deleløsningsappen Nabohjelp i 2018, en tjeneste for beboere i OBOS-borettslag og sameier. Målet var å gjøre det enklere for personer i samme område å spørre om hjelp, råd og tjenester. Appen ble lagt ned i 2023.

I seks år tilbød det norske klesleieselskapet Fjong en digital plattform for leie av klær og tilbehør. Tusenvis av kunder har leid plagg eller lånt ut garderoben sin via ordningen. Veien til lønnsomhet viste seg imidlertid å være lang og risikofylt, så gründerne gikk konkurs i 2024.