Statsbudsjettet 2023

Under kan du lese CICERO-forskeres kommentarer til utvalgte deler av neste års statsbudsjett.

Steffen Kallbekken:

Regjeringens Klimastatus- og plan er en viktig nyvinning. For å nå Norges krevende klimamål er det avgjørende å ha en god oversikt over hvordan vi ligger an. Det nye verktøyet, som må utvikles videre, gir Norge et mer helhetlig og oversiktlig system. 

Klimastatus- og plan legger fram tall som viser at Norge kan nå målet for utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Dette er et mål som vi er forpliktet til gjennom samarbeidet med EU. Det framgår også tydelig at mye av dette hviler på politikk som foreløpig ikke er vedtatt.

Utslippsframskrivingene, som kun bygger på vedtatt politikk, viser utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor på 19,5 millioner tonn co₂-ekvivalenter i 2030. Regjeringen legger til grunn at Norge etter nye forhandlinger med EU trolig vil ha et mål for denne sektoren på 14,3 millioner tonn co₂-e, noe som gir et gap på 5 million tonn som må tettest gjennom ny politikk. 

Regjeringen har også vedtatt et nasjonalt omstillingsmål som sier at utslippene skal kuttes med 55 prosent fra 1990 til 2030. Det tilsier utslipp på 23,1 millioner tonn co₂-e i 2030. Den nye utslippsframskrivingen viser samlede utslipp på 38,6 millioner tonn co₂-e i 2030, som igjen viser hvor mye strammer klimapolitikk regjeringen trenger å innføre for å nå sine egne mål. 

Fay Madeleine Farstad:

Det er tydelig at regjeringens klimastatus- og plan er et arbeid under utvikling. Det mangler for eksempel detaljer om hvordan det nye klimastyringssytemet og arbeidet med indikatorer for grønn omstilling vil fungere i praksis. I tillegg står det svært lite om arbeidet med å utvikle et naturregnskap for Norge. Dette til tross for at det i Hurdalsplattformen går frem at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og at klima og natur skal sees mer i sammenheng. 

Klimaavtalen med EU omtales i mer detalj enn tidligere regjeringsdokumenter. Det er tydelig at regjeringen forsøker å jobbe ut ifra den antatte utviklingen i Brussel med ‘Fit for 55’-pakken. Miljødirektoratet får også en økt bevilgning på 15 millioner for å lette på den administrative byrden fra den ‘regulatoriske tsunamien’ som kommer av EUs grønne giv. Dette er et behov vi tidligere har pekt på.

Som følge av 'Fit for 55'-pakken vil Norge trolig få et oppjustert utslippsreduksjonsmål for ikke-kvotepliktig sektor på 50% i 2030. Summen av vedtatt politikk og virkemidler det arbeides med, er imidlertid ikke tilstrekkelig til å innfri det oppjusterte målet. For å nå målet må Norge enten ta i bruk fleksibilitetsmekanismer eller iverksette flere klimatiltak. Det er også uklart hvordan Norge planlegger å dekke utslippsgapet i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) for 2030. Det henvises til fleksibilitetsmekanismer i EU, uten at det er tydelig om og hvordan de planlegges å brukes. 

 

Asbjørn Torvanger

Et hovedvirkemiddel i klimapolitikken er en tredobling av co₂-avgiften på bensin og diesel fram til 2030. I statsbudsjettet øker denne avgiften med 21% i 2023, men samtidig reduseres andre avgifter på oljeprodukter slik at pumpeprisen på diesel og bensin i liten grad endres og klimaeffekten dermed nesten forsvinner. 
 

Fay Madeleine Farstad:

Klimasatsordningen videreføres ikke. I et omstillings- og 2050-perspektiv er det beklagelig. Ordningen har fått til mye til tross for relativt lite midler. Den har sørget for at klimaarbeidet integreres mer i kommunenes arbeid, og bidratt til mange innovative prosjekter som andre kommuner og regjeringen har kunnet lære av. Mye av statsbudsjettet går til teknologisk innovasjon, mens sosial innovasjon glemmes. 

Asbjørn Torvanger

Statsbudsjettet legger stor vekt på støtte til grønn teknologiutvikling, men legger liten vekt på å støtte til energiøkonomisering hos husholdningene. Et eksempel er støtte fra Enova til husholdningene på 400 mill. i år, mens Enova støttet innovasjonsprosjekter med 3,7 mrd. i 2021, og i tillegg økes støtten til slike teknologiprosjekter med 0.5 mrd. i statsbudsjettet. Teknologiutvikling er viktig, men mer satsing på energiøkonomisering hos husholdninger, næringsliv og i offentlig sektor vil ha en raskere og sikrere klimaeffekt enn støtte til grønne innovasjoner. 

Merethe Dotterud Leiren

Vindkraft har vært forskånet fra en del skatter og avgifter. Når det ikke lenger er en ny teknologi og produsentene tjener på produksjon og salg, er det rimelig at vindkraft skattlegges mer. Det er bra at en del av de økte inntektene går til vindkraftkommunen. Rettferdig fordeling av de økonomiske merverdiene som skapes mellom investor, lokalsamfunn og fellesskapet er viktig for holdninger til vindkraft, viser forskning fra CICERO. 

Vi gjør oppmerksom på at Steffen Kallbekken har en deltidsstilling for Klimautvalget 2050 (ansatt i KLD).