Statsbudsjettet 2027: Flere kvoter, færre kutt

– Vi lever i usikkerhet, og vi må trygge landet i en urolig tid, la finansminister Jens Stoltenberg vekt på da han presenterte forslag til statsbudsjett 7. oktober. 

Heller ikke i år finner CICERO-forskere imidlertid de prioriteringene i statsbudsjettet som trengs for å sikre en klimatrygg framtid i Norge. Assisterende direktør i CICERO, Frode Longva, mener også  at budsjettet indikerer et klart linjeskift fra å nå Norges klimamål gjennom norske utslippsreduksjoner til økt bruk av internasjonale kvotekjøp. 

– Selv om det er positivt at regjeringen viderefører sin opptrappingsplan for co₂-avgiften, så ser vi en tydelig dreining fra å nå Norges klimamål gjennom nasjonale utslippskutt i samarbeid med EU, til i økende grad å skulle nå målene ved kjøp av klimakvoter utenfor EU, sier han. 

Longva fremhever at kursendringen i praksis er en erkjennelse av at Norge ikke vil klare å kutte utslippene nok hjemme for å nå sine egne klimamål. 

– Når vi i større grad legger opp til å kjøpe oss fri gjennom kvoter, innrømmer vi samtidig at de nasjonale tiltakene på langt nær vil være kraftige nok, sier han. 

Kraftig kutt til Enova 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å halvere bevilgningen til Enova, fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner. Det tilsvarer et kutt på 3,8 milliarder kroner. 

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen kutter så kraftig i Enova, som nettopp skal bidra til teknologiutvikling og innovasjon som kan redusere norske utslipp. Samtidig øker de bruken av kvotekjøp for å nå klimamålene, sier CICERO-forsker Ida Sognæs. 

Hun understreker at dette ikke representerer et taktskifte i den nasjonale klimapolitikken, men snarere det motsatte. 

– Kuttet i Enova tyder ikke på en sterkere satsing på utslippskutt hjemme. Tvert imot ser vi en utvikling der en stadig større del av innsatsen med å nå klimamålene skal skje gjennom kvotekjøp, sier hun. 

Finansminister Jens Stoltenberg begrunner ikke reduksjonen nærmere i budsjettframlegget, men understreker at Enova fortsatt vil ha et betydelig handlingsrom til å støtte klima- og miljøprosjekter til tross for det foreslåtte kuttet. 

Regjeringen kutter i overføringen til Klima- og energifondet, som er pengene Enova forvalter. Det står en god del penger i fondet allerede, så en reduksjon i overføringen betyr ikke nødvendigvis redusert aktivitet eller færre tildelinger til neste år.  

Redusert klimatilpasning 

Regjeringen viser i statsbudsjettet til rapporten Klima i Norge 2100, som slår fast at temperaturen stiger raskere i Norge enn det globale gjennomsnittet, og at mer nedbør og kraftigere styrtregn øker risikoen for flom, skred og overvann. Samtidig foreslår regjeringen å slå sammen Klimasats og Natursats til én felles klima- og natursatsordning, og å legge til klimatilpasning som en del av ordningen. 

Ifølge CICEROs gjennomgang reduseres totalpotten til klimatilpasning, klima- og naturtiltak, og kommunenes arbeid med planlegging for natur, sammenlignet med 2026-budsjettet. 

– Regjeringen peker selv på at klimaendringene gjør norske lokalsamfunn mer utsatt for flom, skred og overvann. Da er det vanskelig å forstå at det ikke legges til rette for flere tiltak som kan gjøre kommunene bedre rustet til å møte disse utfordringene, sier CICERO-forsker Iulia Marginean. Hun mener innsatsen tvert i mot må trappes opp for å forebygge skader og styrke beredskapen.