Stort sprik i kommunenes klimatilpasning

CICERO har på oppdrag fra forsikringsselskapet If og i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge norske kommuners arbeid med klimatilpasning. Spørreundersøkelsen ble i vår sendt til alle landets kommuner og besvart av 99 av dem. Nesten halvparten av landets innbyggere bor i disse kommunene.

- Fire av ti kommuner oppnår mindre enn 10 poeng (av 33 mulige) og har trolig bare så vidt påbegynt klimatilpasningsarbeidet. Få har avsatt ressurser for arbeidet med klimatilpasning. Kun en av ti har egne ansatte til dette arbeidet, og bare en av fire har satt av budsjettmidler, sier seniorforsker Marit Klemetsen i CICERO Senter for klimaforskning.

Last ned rapporten her. 

De som har opplevd ekstremvær er bedre forberedt 

- Vi har undersøkt hvor godt forberedt norske kommuner er på ekstremværet som klimaforskerne mener vil bli vanligere i årene fremfor oss. Noen er flinke, men alt for mange har ikke startet på dette viktige arbeidet, sier Ivar Martinsen, konserndirektør hos If.

7 av 10 kommuner i undersøkelsen har opplevd ekstremvær de siste ti årene. Kommunene som har vært utsatt for ekstremvær er langt mer opptatt av dette arbeidet enn de som så langt har vært forskånet. I tillegg til at noen kommuner er særlig utsatte, tyder dette også på at mange først tar grep når de blir rammet og ikke jobber forebyggende.

- Det bør være mulig for alle kommuner å peke ut noen sårbare sektorer og områder, og å vurdere forebyggende grep for å avgrense fremtidige skadeomfang for innbyggere, næringsliv og lokalsamfunn, sier Klemetsen.

Stavanger best på klimatilpasning

Stavanger er kommunen som er best på klimatilpasning blant dem som har svart på undersøkelsen, etterfulgt av Nedre Eiker, Bærum, Kristiansand og Arendal. Kommunenes svar har blitt poengsatt og summert. Kommunene har også blitt delt inn i kategorier og vi trekker frem eksempler på kommuner som har kommet langt i ulike kategorier.

Sirdal kommune i Vest-Agder er best blant de små kommunene med under 5000 innbyggere. Nord-Odal i Hedmark gjør det best blant de mellomstore kommunene (5000-20 000 innbyggere) og Nedre Eiker i Buskerud er best blant kommunene med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere.

Store og sentrale kommuner er kommet lengst

I undersøkelsen kommer det blant annet også frem at:

• ·Selv om et solid flertall av kommunene tror de vil påvirkes av økte temperaturer, har få kartlagt, planlagt eller gjennomført tiltak rettet mot dette. Det er dermed grunn til å tro at få kommuner er forberedte på scenarioer som tørke, hetebølger og skogbranner.
   
• Åtte av ti kommuner har innlemmet arbeidet med klimatilpasning i andre relevante prosesser i kommunene. 64 prosent har gjennomført klimatilpasningstiltak, slik som for eksempel tekniske tiltak (som vann og avløp), administrative tiltak (som retningslinjer for hvor det er lov å bygge), eller blågrønne tiltak (som grønne lunger, våtmark og vannspeil for å ta unna økt nedbør).
   
• Kommunene har samlet sett har kommet lengst i organisering av klimatilpasningsarbeidet, ansvarsfordeling, gjennomføring og evaluering. Men kortest på å avdekke risiko og sårbarhet. Om lag fire av ti har analysert hvordan kommunen har blitt påvirket av ekstremvær tidligere. Under fire av ti kommuner har analysert fremtidige klimaendringer og hvordan kommunen kan komme til å påvirkes.
   
• Store og mer sentrale kommuner er kommet lengst. Men store og små kommuner er ikke nødvendigvis helt sammenliknbare i denne sammenhengen, store og sentralekommuner har gjerne i større grad vansker med høy grad av bebyggelse og fortetting, og samtidig ha flere ressurser og muligheter for stordriftsfordeler til å håndtere vanskene.

Håper undersøkelsen kan inspirere

Undersøkelsen er inspirert av og har tatt utgangspunkt i en tilsvarende svensk undersøkelse som er gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet og Svensk Forsäkring flere ganger de siste årene. Spørsmålene bygger på et EU-verktøy for systematisering av klimatilpasningsarbeid organisert i seks steg.

- Nøkkelen til trygge lokalsamfunn finner vi hos kommunene. Vi håper at svarene i denne rapporten vil inspirere de som ikke har alle planer klare, slik at enda flere kommuner sitter med gode planer når vi spør igjen til neste år, sier konserndirektør Ivar Martinsen hos If.

Rapporten «Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer?» ble levert til miljø- og klimaminister Ola Elvestuen under et arrangement på Arendalsuka i august 2019.