Strømstøtte og Norgespris: hvem blir skjermet, og til hvilken pris?

En ny studie fra CICERO analyserer strømforbruket til over 1,5 millioner norske husstander ved hjelp av smartmeter- og registerdata. 

- Resultatene viser at strømforbruket varierer betydelig innad i inntektsgrupper, ikke bare mellom dem. En husstand med lav inntekt i en eldre enebolig kan bruke like mye strøm som en husholdning med høy inntekt, og ble dermed like hardt rammet av prisøkningene. Siden lavinntektshusholdninger i tillegg bruker en større andel av inntekten sin på strøm, er de med høyt forbruk særlig sårbare for økte strømpriser, sier Sofie Waage Skjeflo, forsker ved CICERO. 

For å vurdere effekten av ulike støtteordninger, estimerer forskerne først hvordan husholdningene faktisk responderte på de økte strømprisene i 2022. Norske husholdninger reduserte i gjennomsnitt strømforbruket med rundt 10 prosent som følge av prisøkningene, en relativt beskjeden respons som gjenspeiler at strømforbruket er vanskelig å kutte på kort sikt. Men responsen varierer: 

- Høyforbrukere er mer prisfølsomme enn lavforbrukere innad i alle inntektsgrupper, og lavinntektshusholdninger responderer mindre på prisendringer enn andre husholdninger. Dette kan tyde på at de som er mest økonomisk sårbare også har minst mulighet til å tilpasse forbruket når prisene stiger, fortsetter Skjeflo. 

Forskerne sammenlikner strømstøtten med to alternative kontantoverføringer med samme samlede kostnad: én basert på antall personer i husstanden og én basert på boligens størrelse i kvadratmeter. De ser på konsekvenser for husholdninger i de sørlige prisområdene, som opplevde de største prisøkningene. 

- Strømstøtten beskytter husholdninger med høyt forbruk best, uavhengig av inntekt, når man sammenligner med kontantoverføringene. Samtidig stimulerte ordningen til høyere strømforbruk enn om prisene hadde fått virke fritt, særlig blant høyinntektshusholdninger med høyt forbruk, sier Nina Bruvik Westberg, forsker ved CICERO. 

Samlet forbruk øker med 1,4 TWh sammenlignet med en situasjon uten strømstøtte, og høyinntektshusholdninger står for om lag 40 prosent av denne økningen. Til sammenligning var det årlige forbruket i 2020 i overkant av 20 TWh blant husholdningene i utvalget. 

En overføring basert på boligstørrelse treffer i gjennomsnitt de mest utsatte husholdningene nesten like godt som strømstøtten, uten å dempe prissignalet. Dette gjenspeiles også i forbruksøkningen: med en kontantoverføring øker samlet forbruk med kun 0,4 TWh sammenlignet med en situasjon uten strømstøtten. 

– Strømpriskrisen viste at det er en avveining mellom å beskytte de mest sårbare husholdningene, og å opprettholde insentivene til å spare strøm. En kontantoverføring basert på boligstørrelse kan være et alternativ som både beskytter husholdninger mot høye strømpriser, samtidig som insentivene til strømsparing opprettholdes, fortsetter Westberg. 

Forfatterne sammenligner også strømstøtten og kontantoverføringer med Norgespris, og finner at Norgespris gir størst velferdsforbedring sammenlignet med de andre ordningene, men er samtidig klart dyrest og øker strømforbruket mest. Dette innebærer at høyinntektshusholdninger mottar nesten dobbelt så mye i kroner sammenlignet med kontantoverføringene. Analysen viser også at effektivitetstapet fra Norgespris er 15 ganger større enn med den opprinnelige strømstøtten. 

Studien «Watt`s fair? Distribution and energy savings in electricity compensation schemes” er skrevet av Sofie Waage Skjeflo, Nina Bruvik Westberg (CICERO), Bjørn Gjerde Johansen (TØI) og Bente Halvorsen (SSB). En arbeidsversjon av artikkelen er tilgjengelig fra SSRN.