Strømstøtten kunne vært mer målrettet

– Det er viktig å spørre seg hvordan politikken passer inn i den enkeltes hverdag, sier Tanja Winther, professor ved UiO og leder for forskingssenteret Include.

Winther forsker på energi, rettferdighet og hva vanlige folk i Norge tenker om tilgangen på energi.

­ – Folk har så forskjellig utgangspunkt, både økonomisk og med tanke på vaner og rutiner. Ikke alle har like stor makt til å regulere eget forbruk, sier hun, og viser til forskjellene mellom å bo i blokk og i enebolig.

– I en blokk har man sjelden muligheter for å sette inn varmepumpe eller solceller på tak. Mange får heller ikke lov å vaske klær sent på kvelden fordi det lager støy for naboene. Flere faktorer hindrer altså folk i å gjøre som de vil, eller som de burde ut ifra gitte anbefalinger, sier Winther.

Winther og forskningspartnerne hennes gjennomførte også en undersøkelse om strømforbruk. De hadde fokusgrupper med 64 deltakere og kvalitative intervjuer i 18 hjem.

«Synes du folk kan bruke så mye strøm de vil, bare de betaler for det?» var ett av spørsmålene de stilte. Her svarte omtrent halvparten av de spurte «ja» – folk bør få bruke så mye de vil så lenge de betaler for det. Den andre halvparten mente det bør være en grense for forbruk.

Sårbare grupper i stadig større knipe

– Det er nyttig å høre med folk hva de selv synes er rimelig. Et stort flertall nordmenn i dag anser strøm som et fellesgode (viste en nasjonal studie ved SINTEF og CICERO i 2021). Det er dessuten lett å glemme de sårbare gruppene og tenke mest på den store middelklassen, sier Winther, og viser til regjeringens støtteordninger på strøm, som har vært mye diskutert siste halvår.

– Folk vi har spurt synes selv det er rettferdig at alle får en viss mengde energi til en rimelig penge og at man betaler mer for overforbruk. Med det som utgangspunkt kunne man brukt ordningen til å få til mer rettferdighet, men tvert imot får man mer økonomisk støtte jo mer strøm man bruker. De som har best råd og høyest forbruk, får altså mest støtte, sier Winther.

Hun mener politikerne kunne brukt strømstøtten til å utjevne mer, fremfor at de sårbare kommer i en enda større knipe enn i dag. En undersøkelse fra vinteren 2019/20 viste at sju prosent av norske husholdninger hadde problemer med å betale for strømmen.

– Og det var før strømprisene gikk til himmels. I dag ville nok tallet vært mye høyere, sier hun.

Forskeren fastslår at vi trenger mer kunnskap om denne mest sårbare gruppen og hvordan vi definerer dem. Selv har hun i sitt arbeid alltid vært interessert i sosiale aspekter og rettferdighet.

– Derfor synes jeg det er viktig å sette søkelys på husholdningenes – og spesielt sårbare gruppers – perspektiv. Mer enn det som gjøres i dag.