Tro, håp og teknologi

— Vi er nødt til å være teknologioptimister. Fordi vi er nødt til å både utvikle ny og videreutvikle eksisterende teknologi dersom vi skal bremse klimaendringene, sier CICERO-forsker Glen Peters, som forsker på globale utslipp, utslippsscenarioer, klimapolitikk og energisystemer.

2023 vil antageligvis både bli det varmeste året siden målingene startet, og sette ny rekord i utslipp. I tillegg slo nylig en gruppe forskere fast at 1,5 graders-målet er utenfor rekkevidde, «og har ærlig talt vært det en stund» som den ene forskeren sa. 

Kanskje ikke solide vekstforhold for optimisme. Men man må ikke forveksle teknologioptimisme med å krysse fingrene og håpe at alt går bra.

— Å være teknologioptimist betyr ikke å tro at det bare skal ramle ned noe moderne teknologi fra himmelen som skal løse alt, sier Peters. 

Det handler mer om å brette opp ermene. Fordi ingenting skjer av seg selv.

Ny og nødvendig

Foran klimaforhandlingene i 2021 lanserte Det Internasjonale Energibyrået rapporten «Net Zero by 2050». Denne skisserte et globalt veikart mot nullutslipp i energisektoren. Her konkluderer byrået med at vi fram mot 2030 må ta i bruk all tilgjengelige teknologi, som solenergi og vindkraft, samt fortsette innfasingen av elbiler. 

Men etter 2030 må vi ifølge IEA i stor grad være avhengige av teknologi, som foreløpig ikke finnes i stor skala. Disse inkluderer utstrakt bruk av hydrogen som drivstoff, karbonfangst og -lagring, nye og avanserte batterier samt å fjerne co₂ direkte fra atmosfæren. Ifølge IEA vil omtrent halvparten av utslippskuttene i 2050 komme fra teknologi som fortsatt bare finnes på forsøksstadiet. En mindre andel av kuttene vil komme fra endring i adferd. 

Peters advarer imidlertid mot å avfeie adferdsendringer av den grunn. Tvert imot illustrerer denne grafen bare hvor stor utfordringen er. Den lille andelen som IEA kaller adferdsendringer, krever i virkeligheten store endringer. 

— IEA forutsetter et globalt energiforbruk som flater ut og går litt ned, til tross for at verdens befolkning øker. Dette vil kreve store endringer, sier Peters. 

Norske menn har mer troen på teknologiske løsninger ifølge CICEROs klimaundersøkelse. 

Adferd og teknologi er ikke motsetninger

Adferdsendringer er helt nødvendige for å begrense behovet for utslipp fra transport, industri og energiproduksjon. Kort fortalt forutsetter IEAs scenarioer at vi skal fly mindre, kjøre saktere (!), kjøre elbil, ha det litt kjøligere i huset og ta mer tog. De nødvendige utslippskuttene kan være mulig også uten atferdsendringer, men da må vi feste enda større lit til at ny teknologi skal kompensere. 

Heller ikke atferdsendringer antas imidlertid å komme av seg selv – de må i stor grad komme som følge av incentiver eller politikk. Hvis folk skal velge hurtigtog, må jo disse togene finnes først.  Både adferdsendring og teknologi er med andre ord viktig, man kan ikke basere seg kun på det ene eller det andre. 

— Teknologioptimisme og adferdsendring stilles gjerne opp som motsetninger, men vi trenger begge deler, sier Peters.

Han peker på energieffektivisering som et eksempel.

— Energieffektivisering er udelt positivt. Om vi endrer vanene våre, og bruker mindre energi, trenger vi for eksempel kanskje å bruke mindre areal til å bygge vindmøller. Som igjen kan føre til færre konflikter om areal. Men vi blir fortsatt nødt til å bygge flere og bedre vindmøller, sier han. 

Og uansett hvor mye du endrer vanene dine, så skal alle utslipp bort. Om du går fra privatbil til kollektivtransport, så må bussen være utslippsfri, og om du går fra kollektivreisende til syklist, så må sykkelproduksjonen også være utslippsfri. 

— Det finnes ingen scenarioer som er 90 prosent adferdsendring og 10 prosent teknologi. Se for eksempel på 2020, året verden stengte ned på grunn av Covid 19, selv dette året ga ikke enorme utslag på globale utslipp, sier Peters. 

— Ny teknologi er ikke alene tilstrekkelig for å stanse klimakrisen, men er samtidig helt nødvendig, avslutter han.