Trumpsjokk i internasjonal klimapolitikk

Donald Trump tror ikke på menneskeskapte klimaendringer og har sagt at han vil «kansellere» Parisavtalen. Det vil han ikke kunne gjøre. Parisavtalen vil gjelde også uten USAs deltakelse. Trump har imidlertid minst tre muligheter for å trekke USA fra avtalen eller på andre måter undergrave den.

Trumps alternativer

Artikkel 28 i Parisavtalen sier at et land kan trekke seg fra avtalen tre år etter den trådte i kraft, noe som skjedde 5. november i år. Deretter tar det ett år før landet formelt er ute av avtalen. Med andre ord er det mulig at USA ikke lengre er en part til Parsiavtalen fra 5. november 2020.

Artikkelen sier imidlertid også at et land som trekker seg fra FNs klimakonvensjon også skal betraktes som det har trukket seg fra Parisavtalen. Det ville bare ta et år for USA å trekke seg fra klimakonvensjonen. Ettersom President Trump tiltrår 20. januar 2017 er det mulig at USA ikke lengre er en part til klimakonvensjonen, og da ikke lengre deltar i klimaforhandlingene, fra 20. januar 2018.

Å trekke USA fra viktige internasjonale avtaler har en høy politisk kostnad, og selv om det er symbolsk viktig for Trump å trekke USA fra avtalen, er det mulig han vil nøye seg med å la være etterleve USAs forpliktelser og lovnader under Parisavtalen.

Dette er et svært alvorlig tilbakeslag for internasjonal klimapolitikk

STEFFEN KALLBEKKEN

USA har lovet å kutte sine utslipp med 26 til 28 prosent fra 2005 til 2025. For å nå målet må USA gjennomføre en aktiv klimapolitikk, og denne ønsker Trump i alle tilfeller å undergrave.

Trump har blant annet sagt at han ønsker å nedlegge det amerikanske miljødirektoratet (EPA). Siden den amerikanske systemet inneholder en god maktfordeling er det imidlertid grenser for hva Trump kan gjøre som president. Grunnlaget for mye av Barack Obamas klimapolitikk er en dom fra høyesterett som sier at CO₂ er en forurensende gass som må reguleres som del av amerikanske luftforurensingsloven

Det er likevel mye en president kan gjøre for å undergrave og utvanne eksisterende klimapolitikk.

Den politiske tilliten

Parisavtalen er et rammeverk som er helt avhengig av nasjonal gjennomføring for å lykkes. Uavhengig av eksakt hvordan Trump velger å blokkere USAs gjennomføring av Parisavtalen så er den viktigste effekten på internasjonal klimasamarbeid den samme: Den skjøre tilliten mellom verdens land som møysommelig har blitt bygd opp de siste årene kan forvitre raskt.

USA har vært en svært viktig pådriver i klimaforhandlingene de siste årene, og å skifte rolle fra pådriver til bremsekloss kan ha dramatiske konsekvenser for framdriften i forhandlingene og når landene skal levere nye klimaløfter i 2020. Mange utviklingsland er opptatt av at rike land, på bakgrunn av sin rikdom og sitt historiske ansvar, må gå foran å kutte egne utslipp, samt bidra til å finansiere klimatiltak. Dersom verdens største økonomi med de største historiske utslippene ikke innfrir, så er det all grunn til å forvente en mer lunken innsats fra mange andre viktige land.

Kina er spesielt viktig i denne sammenhengen. I tillegg til å være det landet i verden med størst utslipp, har USA og Kina inngått flere bilaterale avtaler, og hvis USA nå trekker seg fra disse, eller ikke etterlever dem, så vil det skape et surt samarbeidsklima mellom de to gigantene i internasjonal klimapolitikk.

Samme morgen som Donald Trump har blitt valgt til USAs neste president er det vanskelig å se noe annet enn at dette er et svært alvorlig tilbakeslag for internasjonal klimapolitikk.