Ungdommenes rolle i klimaomstillingen

1. Ungdom påvirker ungdom

I den andre uka i mars i år deltok nær 1,6 millioner ungdom på alle sju kontinenter i klimastreik. Klimastreiken, eller skolestreiken, bygger på unge aktivisters innsats for å mobilisere andre til å droppe en skoledag for å protestere mot det lave tempoet i klimapolitikken. De unge deltakerne i skolestreiken og talspersonen Greta Thunberg har fått støtte fra forskere rundt om i verden og betydelig medieoppmerksomhet. Klimastreiken som er planlagt fredag, er forventet å samle enda flere deltakere enn den første.

Der miljøbevegelser initiert av voksne har hatt mindre gjennomslag blant ungdom, virker ungdommers initiativ og engasjement i større grad å smitte over på andre unge. Det er ikke overraskende: Fra annen forskning vet vi at ungdom påvirkes av andre ungdommers engasjement. #FridaysForFuture kan smitte raskt og bredt blant annet fordi de i stor grad bruker sosiale medier til å spre sitt budskap og til å vise fram andres unges deltakelse.

2. Unge gjør ting på nye måter

Unge tar også i bruk teknologier som sosiale medier på annen måte enn voksne. De er videre mer innovative og mer eksperimenterende når det gjelder livsstil, og mindre ‘satt’ hva gjelder vaner og ideer om hvordan ting bør gjøres. Dette viser seg for eksempel i transportsektoren, en sektor som må gjennom store omstillinger om klimaendringene skal begrenses. Det vil være nyttig og viktig å følge med på nye bevegelser så det lages løsninger basert ikke bare på dagens voksne, men også på framtidige voksnes ønsker og behov.

3. Påvirkning på foreldregenerasjonen

Det har lenge vært kjent at foreldres engasjement påvirker unges deltakelse i demokratiet. Men studier fra andre områder har vist at slik påvirkning også kan gå andre veien: Ungdommers engasjement kan øke foreldres engasjement. En ny studie finner slik påvirkning fra barn til foreldre når det gjelder klimaengasjement. De aller fleste av klimastreikerne er for unge til å delta i valgdemokratiet. Men deres mobilisering har potensiale til å påvirke foreldre og andre velgere, noe som kan få betydning for dagens klimapolitikk.

4. Framtidige deltakere i samfunnet

Man kan være enig eller uenig i klimastreikernes standpunkter. Men uavhengig av politisk orientering og standpunkt er det en utbredt oppfatning at demokratiers legitimitet styrkes gjennom folkelig deltakelse og engasjement. I studier av sosiale bevegelser omtales såkalte uintenderte sosiale og kulturelle konsekvenser av aktivisme: Når unge mennesker engasjerer seg i samfunnsspørsmål, er det større muligheter for at de engasjerer seg politisk også senere i livet. Forskning på samfunnsengasjement over folks livsløp finner at de som engasjerer seg tidlig i livet, i større grad enn andre fortsetter å engasjere seg i frivillig innsats i sivilsamfunnet gjennom hele livet.

Vi vet ikke hva effektene av #FridaysForFuture blir. Men vi vet at gode politiske løsninger vil kreve kunnskap om hvordan ungdom ønsker å leve. Ungdom som deltar, vil trolig mobilisere andre – både jevngamle og voksne. Klimaomstillingen verden står over for vil berøre alle. Dersom veivalgene skjer i et samspill mellom ulike aktører der også den folkelige mobiliseringen av nåtidens unge og framtidas velgere er representert, har man større muligheter for å lykkes.

Andre kilder

• ​Fisher, Dana (2019). The broader importance of #FridaysForFuture. Nature Climate Change