Vannkraftens fremtid: Fleksibilitet og tilpasning

Vannkraften står for omtrent 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge. Mange av kraftverkene ble bygget på 1950- til 1980-tallet, og mye er allerede utbygd. Selv om anleggene jevnlig vedlikeholdes, begynner flere å nærme seg slutten av sin tekniske levetid.

Kraftverk må oppgraderes

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil det i de kommende årene vil være behov for betydelige oppgraderinger for å tilpasse vannkraftverkene til framtidens kraftbehov.

– Fremtidens energibehov er mer variert, og vannkraften må være mer fleksibel i produksjonen for å møte de nye kravene, forteller Magnus Buvik, seksjonssjef i NVE.

Han påpeker videre at det er viktig å kombinere ulike energikilder for å sikre en stabil kraftforsyning.

– Vannkraft, vind, sol og småkraft vil alle spille en viktig rolle i det totale energimiksen frem mot 2050, men vi trenger investeringer i flere kilder for å møte det økende behovet, sier han.

Vannkraft: Ryggraden i kraftsystemet

Magnus Korpås, professor ved Institutt for elektrisk energi på NTNU, har samme vurdering når vi spør om vannkraftens rolle fremover. Ifølge ham er det viktigste vi kan gjøre med vannkraften i Norge i dag, å tilpasse den framtidens driftsmønster.

– Vannkraften er fortsatt den viktigste kraftkilden i det norske energisystemet, og den er unik med sin fleksibilitet og evne til å lagre energi. Den er ryggraden i vårt kraftsystem, og selv om mye er utbygd, gir den fortsatt store muligheter for framtiden, sier Korpås.

Om framtidens kraftbehov understreker Korpås at det vil kreve flere former for fornybar energi.  Vannkraften vil være en sentral del av løsningen, men den kan ikke dekke behovet alene.

– Vannkraften er regulerbar og svært driftssikker, men den kan ikke stå alene. Vi trenger også vekst i vindkraft, både landbasert og havvind, samt solkraft, sier Korpås.

Pumpekraftverk som løsning

I tråd med økt behov for fleksibilitet har pumpekraftverk blitt en viktig løsning. Disse kraftverkene kan lagre energi ved å pumpe vann fra et lavere til et høyere magasin når strømprisen er lav. Når etterspørselen er høy eller strømprisen stiger, slippes vannet ned igjen for å produsere strøm.

– Pumpekraftverk øker fleksibiliteten, men gir ikke nødvendigvis mer energi. Det er en smart måte å håndtere overskudd i systemet på, sier han.

Hva med småkraften?

I tillegg til de store vannkraftverkene finnes det omtrent 1500 småkraftverk i Norge. Ifølge Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF, har antallet småkraftverk økt betraktelig de siste tiårene. Det har vært politisk vilje til å bygge småkraftverk, men de mangler kapasitet til regulering, noe som gjør at de bare kan produsere når det er nok vann.

– De store vannkraftverkene har ofte større mulighet til avbøtende miljøtiltak for å balansere behovet for fornybar energi med hensynet til naturmangfold, økosystemer og elvenes naturlige dynamikk, sier Harby. 

Klimaendringer og vannkraft

Klimaendringer vil også påvirke vannkraften i fremtiden. Harby mener at mer nedbør og mer nedbør som regn i stedet for snø vil være gunstig for vannkraften, da tilsiget av vann vil bli jevnere. Samtidig kan ekstremvær føre til nye utfordringer. 

– Mer nedbør gir økt vannkraftproduksjon, men det kan også føre til større flommer og økt naturfare. Vi må forberede oss på at ekstremvær kan påvirke både vannkraftproduksjonen og infrastrukturen, sier han.