Kjøttforbruk
Undersøkelsen vår viser at kjøttforbruket er stabilt over årene. Her har vi oppsummert noen resultater fra data over årene, og til slutt en oversikt over om folk er villig til å redusere kjøttforbruket for å redusere klimabelastningen.
Forbruk av rødt kjøtt og svin
Forbruket av kjøtt fra storfe eller sau/lam har holdt seg stabilt over årene (2018-2023), med en liten økning i andelen som ikke spiser rødt kjøtt (fra 3 % i 2018 til 5 % fra 2020 og utover).
Andelen som oppgir at de spiser rødt kjøtt hyppig (tre, fire eller fem ganger i uken) har holdt seg mellom 21% og 24% over alle år, og er i 2023 oppe i 24% av utvalget. De som spiser rødt kjøtt mindre hyppig (som har svart enten "sjeldnere enn en gang i uken", "1 gang i uken" eller "2 ganger i uken") har gått noe ned siden 2018 (72% i 2018 vs. 70% i 2023). Denne andelen gikk først opp til 73 % i 2019, deretter ned til 69% i 2020 før den økte til 72 % i 2022, men gikk noe ned igjen til 70% i 2023.
Menn har høyere forbruk av rødt kjøtt enn kvinner, og vi finner også at de under 30 år og de over 60 år har lavest forbruk, mens de midterste aldersgruppene (mellom 30 og 44 år, og mellom 45 og 59 år) har høyere forbruk. De med høyere inntekt har et noe høyere kjøttforbruk.
Over alle år er det flere som spiser rødt kjøtt hyppigere enn svinekjøtt, og flere som svarer at de kun spiser svinekjøtt 1-2 ganger i uken eller sjeldnere, enn de som svarer det samme om rødt kjøtt. Andelen som ikke spiser svinekjøtt har holdt seg stabilt over tid, og noe på høyere enn andelen som svarer de ikke spiser rødt kjøtt i det hele tatt.
Også for svinekjøtt er forbruket høyere blant menn enn blant kvinner, og i aldersgruppen 45-59 år er forbruket noe høyere enn andre aldergrupper.
I en mer grundig analyse av data fra denne undersøkelsen finner vi at vaner og sosiale normer som støtter kjøttforbruk også påvirker. Se mer her.