Sentralitet ser ut til å bety mer enn region
Statistisk sentralbyrå deler inn norske kommuner i sentralitetsklasser, som går fra 1-6 (hvor 1 er mest sentral og 6 minst sentral).
Vi tar i bruk SSBs sentralitetsklasser (basert på nærhet til varer og tjenester) for å måle sentrale og mindre sentrale kommuner. Som tallene over illustrerer, skiller respondenter i Oslo og andre kommuner i sentralitetsklasse 1 seg ut som mest bekymret for klimaendringer. Disse er også mer positive til ulike virkemidler og har oppfatninger som i større grad er i tråd med naturvitenskapen enn andre områder.
Disse forskjellene skyldes i noen grad demografi, for eksempel at det bor flere med høyere utdanning og flere i yngre aldersgrupper i sentrale strøk enn andre steder. Vi ser likevel forskjeller når vi kontrollerer for slike variabler. Dette gjelder klimabekymring, men bildet er nokså likt når det gjelder oppfatninger om klimaendringer. Størst forskjell mellom sentrale og mindre sentrale områder finner vi imidlertid når det blir spørsmål om virkemidler og politikk, som grafen nedenfor viser.
På tross av at mye forskjellene mellom regioner ser ut til å være forklart av sentralitet i mange spørsmål, finner vi også noen forskjeller mellom regioner når vi korrigerer for sentralitet (og andre sosiodemografiske variabler).
For eksempel finner vi forskjell mellom regioner når det gjelder spørsmålet om redusert oljeproduksjon, der respondenter i Rogaland, Møre og Romsdal and Agder er mer negative enn respondenter i andre regioner, mens respondenter i Oslo skiller seg ut som mer positive. Respondenter i Rogaland er også mindre positive til vindkraft på land enn hva vi finner for andre områder, når vi korrigerer for demografi.