Store forskjeller mellom velgergrupper
Når vi ser på forskjeller mellom velgergrupper, er det viktig å ha i mente at velgere er målt på forskjellig vis de ulike årene vi har samlet data. I alle år er dataene samlet på senvinteren og våren, dvs. at to av årene (2018 og 2020) er data samlet våren etter et valg høsten forut.
I datasamlingen i 2018 ble respondentene spurt hva de faktisk stemte i valget høsten forut, dvs. i Stortingsvalget 2017, og tilsvarende ble de spurt i 2020 hva de stemte i kommunevalget i 2019. I datasamlingen våren 2019, 2021 og 2023 ble respondentene spurt om hvilket parti de ville stemt på om det var Stortingsvalg "i dag". I oppsummeringene her referer vi til tallene fra undersøkelsen gjort i 2023. Tall fra andre år kan du finne her og her.
Velgerne av "miljøpartiene" (MDG, SV, V), samt Rødt skiller seg ut med høyere klimabekymring og oppfatninger som er mer i tråd med naturvitenskapen enn de andre velgergruppene, mens FrP sine velgere skiller seg ut på motsatte måte som minst klimabekymrede, og med respondenter som har omtrent like stor andel som mener menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaet som at det påvirker klimaet.
Blant alle velgergruppene unntatt FrP har det store flertallet av respondentene oppfatninger som er i tråd med naturvitenskapen.
Velgerne til MDG og SV er mest positive til å redusere oljeproduksjonen, der i overkant av 70 % av velgerne er positive. Disse er etterfulgt av velgerne til Rødt, der omtrent halvparten oppgir støtte. Venstres velgere følger med omtrent 40% av positive velgere. Nær 80 % av velgerne til FrP er negative, etterfulgt av Høyres velgere, der noe over 60 % oppgir å være negative. Sp og KrF sine velgere er mer positive enn Høyre sine velgere, og mer negative enn Ap sine velgere, der like mange er for som imot. I alle velgergruppene oppgir store andeler "verken eller" og "vet ikke".
I spørsmålet om mer vindkraft på land er rundt 50 % av velgerne til Høyre, Ap, MDG og Venstre positive (mellom 20-30 % svarer verken eller/vet ikke). Velgerne til Rødt, Sp og FrP er mest negative, og rundt 50 % av disse velgerne er imot, mens nær 30 % av velgerne for hvert av disse partiene er positive til mer vindkraft på land.
I spørsmålet om vindkraft til havs er det betydelig høyere støtte i alle velgergruppene, enn til vindkraft på land, og i alle gruppene er det større støtte enn motstand. Hos FrP sine velgere er støtten lavest, der i overkant av 40 % er positive, mens noe over 50 % av Rødt, Sp og KrF sine velgere er positive. Velgerne til SV, MDG, Venstre, Ap og Høyre er mest positive.
Med unntak av FrP sine velgere er en nokså stor andel (rundt 40-50 %) i alle velgergruppene usikre i spørsmålet om økt gassproduksjon ("verken eller" og "vet ikke"). FrP sine velgere skiller seg ut som mest positive, mens Høyres velgere er nest mest positive. Dernest følger Ap, Sp, og Krf sine velgere, med flere positive enn negative til økt gassproduksjon, mens blant Venstres velgere er nær like mange positive som negative. Velgerne til SV og MDG er mest negative til økt gassproduksjon, med godt over 40 % positive (og langt under 20 % positive).
FrP sine velgere er de mest negative til økt pris på fossil energi, der over 80 % er negative. Deretter følger Høyre og Sp sine velgere, med rundt 60 % negative og 16-17 % positive. Ap og KrF sine velgere er mer negative enn positive, Rødt sine velgere følger dernest delt i like stor andel positive og negative. De mest positive velgerne er MDG og SV sine velgere, med over 70 og 50 % positive, henholdsvis. Venstre sine velgere følger hakk i hel, med nær 50% andel positive.
Frp sine velgere er også den mest negative velgergruppen når gjelder økte priser på rødt kjøtt, med over 80 % negative. Høyres og Sp sine velgere har også store flertall imot en slik prisøkning, med noe over 60 % negative. Ap og KrF sine velgere en noe mer positive enn disse, men har også flere negative enn positive i sine velgergrupper. De mest positive finner vi blant MDG, SV og Venstre sine velgere, med klare flertall for en slik prisøkning. Rødt sine velgere er nær delt i midten.