COP 28 direkte

Onsdag 13. desember

(teksten oppdateres)

Avtale!

Om natten senket seg svart etter Al-Jabers første utkast til beslutning, så steg dagen med tente lys, og et revidert forslag: For første gang har verden bestemt at vi skal omstille oss bort fra olje og gass. Fattige land og øystater er imidlertid ikke imponert, de mener formuleringene om utslippsreduksjoner og finansiering er for svake.

 

Utslippsreduksjoner

Formuleringene rundt utfasing av olje, kull og gass er betydelig skjerpet. Nå sier teksten «calls on all parties» noe om å bidra til blant annet «transitioning away from fossil fuels in energy systems in a just, orderly and equitable manner».

Arbeidet skal øke frem mot 2030 og ha nådd netto null i 2050.

Ordet «unabated» er ikke brukt i forbindelse med overgangen vekk fra fossilt, men har fått et eget bokstavpunkt. Her står det at teknologier for å fjerne co₂, slik som karbonfangst- og lagring, skal akselereres, spesielt i «hard-to-abate sectors and low carbon hydrogen production». Altså sektorer hvor det er vanskelig å få gjennomført kutt. 

Disse formuleringene ser ut til å imøtekomme norske posisjoner.

Det er verdt å merke seg at utfasingen avgrenses til å gjelde energisystemene. Spørsmålet er om energi som brukes til transport, inkluderes her. Olje brukes i liten grad til elektrisitetsproduksjon.

Kanskje nettopp derfor inneholder forslaget også et punkt om at utslippskutt innen veitransport skal akselereres blant annet gjennom infrastruktur og rask utrulling av el-bilder. Merk at flytrafikk ikke fanges av dette.

Beslutningen sier imidlertid også at «transitional fuels» kan spille en rolle i energiomstillingen. Dette vil komme blant annet Russland i møte, ettersom de har etterlyst en åpning for gass.

I tillegg sier teksten at arbeidet med å fase ned «unabated» kull skal akselereres, noe India kan ha problemer med å akseptere.

Saudi Arabia har gjennomgående argumentert for at en beslutning ikke skal inneholde referanser til energikilder eller sektorer.

Teksten inneholder mange referanser til at landene har ulike forutsetninger for å gjennomføre tiltak og understreker gjentatte ganger at det er opp til landene selv å bestemme egen klimapolitikk og nasjonale forpliktelser.

Finansiering

Beslutningen gjentar et løfte gitt under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 om å doble rike lands finansiering av klimatilpasning i sør. Videre lister teksten opp bidrag til ulike fond, herunder 792 millioner dollar til fondet for tap og skade.

Dette beløpet blir kritisert for å kun å dekke 0,2 prosent av behovet.

Det er ingen nye løfter om finansiering av energiomstilling i sør og ingen forpliktelser for landene til å vri finansieringen fra private til offentlige midler.

Dette har blitt problematisert av blant annet Irak som har 4 millioner internt fordrevne og en ødelagt økonomi. De klarer ikke å omstille seg vekk fra olje- og gass uten støtte utenfra.

Postet klokken 08:45

Fastlåst

Ingen land kom med noe nytt under gårsdagens forhandlingsmøte, som strakk seg lang inn i natten. Landene gjentok gamle budskap, dog med litt mer patos.

Euforien etter vedtaket av Parisavtalen er forlengst forsvunnet og de harde frontene og beskyldningene mellom rike land, fremvoksende økonomier, OPEC-land, lavtliggende øystater og de minst utviklede landene er tilbake til 2014-nivå. 

Da passer det med et gjensyn med denne:

Mandag 11. desember

Postet klokken 19:20

Nattarbeid

Klokken 22 lokal tid startet et møte med lederne av landenes delegasjoner for å diskutere utkast til beslutning om global gjennomgang. Møtet er ventet å pågå utover natten.

Ungdommer ved COP tvang ministre og forhandlingsledere til å gå kanossagang inn i møterommet, mens de holdt hender, ønsket dem lykke til og ba om en god tekst. 

I møtet uttrykker flere land som EU, Australia, Storbritannia, Norge, New Zealand, Frankrike, Samoa, Tyskland og USA at formuleringene rundt utfasing av fossilt  brensel ikke er i henhold til hva forskningen sier er nødvendig for å holde oppvarmingen under 1,5C.

Norge tar til orde for en "just and orderly transition away from fossil fuels" og mener vi ikke kan nøye oss med en liste av tiltak landene kan gjennomføre, men det dette er noe vi skal gjennomføre. 

Brasil snakker varmt om å holde oppvarmingen under 1,5C, henviser til vitenskapen, en rettferdig fordeling av plikter og ønsker sterke formuleringer rundt utslippsreduksjoner. De går likevel ikke så langt som å kreve utfasing av alt fossilt. Brasil har søkt om medlemskap i OPEC, men er også stårbare for klimaendinger.

Som representant for gruppen Like minded developing countries, snakker Bolivia også på vegne av blant annet Saudi Arabia. De er ikke fornøyd med at teksten ikke godt nok differensierer forventningene til land basert på evne. Referanser til 1,5 går på tvers av Parisavtalen, de snakker om karbonkollianisme, nekter å gå med på sektormål og føringer for hvordan klimapolitikken skal utformes i ulike land. De har store problemer med formuleringene om utslippskutt som de, imotsetning til nær samtlige andre land, mener går altfor langt. 

John Kerry for USA sier at formuleringene om virkemidler for utslippskutt ikke er i tråd med 1,5C. Alle land burde bidra til klimahandling der være seg skogvern, bygge ut fornybar eller fase ut fossile brensler. Han påpeker at å komme til netto null i 2050, og begrense temperaturøkningen til 1,5C så har vi en stor jobb å gjøre før 2030. Han sier USA ikke er fornøyd med måten finansieringsmekanismene er formulert og ønsker målsetninger som er oppnåelige.

- Dette er den siste COP som kan holde 1,5C-gradersmålet i live. Dette er en overlevelseskrig. Vi er på vei mot en oppvarming på +2,5C eller, dersom vi gjør jobben, kan vi begrense den til 1,8C, sier Kerry. 

Pakistan er bekymret for at avtalen vil bli for dyr for de som bor i utviklingssland. Landet ble rammet av en stor flom i 2022 og sier de har behov for store overføringer både til tilpasning og omstilling. 

Sør-Afrika oppsumerer at utfordringen ligger i å maksimere to mål samtidig. Utslippskutt og equity (like muligheter). De påpeker at rike land må gå foran i omstillingen og holde løftene sine om å betale for tilpasning i fattige land. Fattigere land kan ikke tvinges til å velge mellom omstilling og bærekraftig utvikling.

Møtet nærmer seg slutten, og så langt har ingen av landene signalisert nye posisjoner. 

 

Postet klokken 17:00

Generell misnøye

Ingen av forhandlerne vi har snakket med virker å være fornøyd med forslaget til beslutning. Marshall Isands kaller utkastet en dødsdom. Sammenslutningen av øystater kaller formuleringene rundt utfasing for "komplett utilstrekkelige". 

Heller ikke COP-presidenten selv virket tilfreds med eget forslag da han talte til partene i et åpent plenumsmøte klokken ca klokken 16 norsk tid. 

Utover kvelden og natten skal presidentskapet avholde møter med de ulike landgruppene. Disse samtalene er ikke åpne for observatører. Et nytt utkast til beslutning er ikke ventet før utpå dagen i morgen. 

 

Postet klokken 15:00

Ingen forpliktelser, takk

Nytt forslag til beslutning om global gjennomgang er publisert av COP-president Al-Jaber. Her er det mange som har grunn til å være skuffet.

Teksten er nesten renset for forpliktelser. Når det gjelder utslippsreduskjon så lister forslaget åtte forskjellige tiltak som landene oppfordres til å vurdere. Ett av disse er å erstatte fossilt med fornybar energi. Eller "enhance efforts towards substitution of unabated fossil fuels in energy systems", som de konkret skriver. 

Når det gjelder finansiering, er det ingen forpliktende formuleringer om bidrag til finansiering for klimatilpasning i utviklingsland. 

Det er vanskelig å forstå at Kina, India, USA og EU kan gå med på dette. De store taperne her er de fattigste landene som får mer klimaendring å håndtere ute å få mer hjelp til å håndtere dem. 

 

Postet klokken 13:40

Full fart mot null

- En beslutning om utfasing av fossile brensler vil avgjøre COP28s skjebne, uttalte Zie Zhenhua, Kinas klimautsending, under et arrangement for kinesisk næringsliv i dag, mandag.

Men hvor fort må olje, kull og gass fases ut av den globale energimiksen?

En rapport fra Climate Resources publisert i dag, mandag og forfattet av blant annet IPCC-forfatter Malte Meinshausen, gjør noen anslag.

Dersom verden skal begrense oppvarmingen til 1,5 grader, i den grad det fremdeles er mulig, må strømproduksjon fra kull reduseres med 90 prosent innen 2035 og utslipp av alle fossile brensler, inkludert de fra olje og gass, må være null innen 2050.

Forslagene som ligger på bordet, har satt en deadline for utfasing til 2030 eller 2050 og er sånn sett i tråd med «best available science», et begrep som dukker opp i diverse forhandlingsdokumenter. Noen mener dette skal være Klimapanelet, andre ikke.

Et annet begrep som får stor oppmerksomhet, er «unabated». Begrepet dukket første gang opp i en IEA-rapport fra mai 2021.

Vi har ikke noe godt norsk ord for «unabated» og «begrepet unabated fossil fuels» har heller ingen stram definisjon på engelsk. Det kan bety at olje- og gassen er utvunnet på en måte som reduserer utslippene ved produksjonen, for eksempel elektrifisering av plattformene. Eller det kan bety at hverken produksjon eller bruk ikke medfører co₂-utslipp til atmosfæren.

Det er heller ikke klart om all bruk av fossile brensler skal få muligheten til å fjerne CO₂ fra utslippene. Norge argumenterer for at kun «unabated fossil fuels» skal utfases, men understreker samtidig at «abatement» bare skal være mulig i sektorer hvor det er vanskelig å finne alternativer, for eksempel i sement- og stålproduksjon.

Rapporten til Meinshausen et al foreslår følgende definisjon: “‘Unabated’ fossil fuels still result in emissions to the atmosphere, while ‘abated’ fossil fuels do not.”

 

Postet klokken 08:50

På scenen

Gårdagens majlis (rådssamling) var en velregissert forestilling med mye godt innhold.

Det var åpenbart lagt mye arbeid i COP-president Al-Jabers forsøk på å få partene til å nærme seg hverandre. Alle ministrene satt i ring, kamera sveipet over, zoomet inn på John Kerry før Al-Jaber kom i fokus og leverte en åpningstale full av patos og gjentatte oppfordringer om å legge uenigheter til side og finne løsninger sammen. Imponerende.

EU grep ordet og leverte varene. De var tydelige på at de ønsker seg utfasing av fossilt brensel, at de globale utslippene må falle fra 2025, olje kan ikke være en del av energimiksen etter 2050, men de åpner for co₂-rensing av utslipp i de sektorene som er vanskeligst å omstille.

Mer overraskende var det at EU også var tydelige på at fattige land ikke kan klare energiomstillingen alene og at EU er beredt til å jobbe med landene for å finne løsninger. De lovet 40 milliarder dollar til tilpasning i fattige land innen 2025 og at disse skulle komme som overføringer, ikke lån.

Colombia støtter også en utfasing av fossilt, men understreket at dette koster dem dyrt. Landet har nylig bestemt seg for å stenge en største kullgruven sin, en gruve som årlig gir inntekter til staten på ni milliarder dollar og står for 0,7 % av landets BNP. Som en konsekvens fikk de nedgradert gjelden sin av internasjonale ratingbyråer. Begrunnelsen, forklarte Columbias minister, var at landet mister inntekt de trenger for å betjene den.

Irak forklarte at de har 4 millioner fordrevne mennesker etter krigen mot IS og at de ikke har økonomiske reserver igjen. De har ikke råd til å stenge ned oljeproduksjonen.  

Bolivia oppsummerte klimaforhandlingene med tre ord: hypocrisy, lies and injustice. Norge, Storbritannia og Australia ble beskyldt for dobbeltmoral når vi støtter en utfasing av fossile brensler i forhandlingene, men øker investeringene i utvinning av fossilt på hjemmebane.

Vestlige land og lavtliggende øystater som tok ordet uttrykket i stor grad støtte til utfasing av fossilt, tredobling av fornybar, dobling av energieffektivisering, og at utslippene må avta innen 2025. Det er også støtte til å redusere med 43 prosent innen 2023 og med 60 prosent innen 2024.

Kina anerkjenner behovet for handling, men understreket i sitt innlegg at rike og fattige land ikke kan behandles likt. (De regner seg selv som fattige i denne sammenheng, sammen med land som Emiratene, Singapore, Malawi og Afghanistan. Se forklaring her.)

Kina mener at rike land må redusere utslippene raskere enn fattige. De nå stille penger og teknologi til rådighet og de må la være å innføre ensidige tiltak som grensetoll på karbon slik EU har gjort.

Etter at majlis var over fortsatte forhandlingene bak lukkede dører. Det er lovet et utkast til beslutning i løpet av i dag, mandag.

I mellomtiden svirrer det en de rykter blant annet om en avtale mellom Kina og USA basert på Sunnydale erklæringen fra i høst.

Søndag

Postet klokken 10:00

Frivilligsentralen

Mange måneder før klimatoppmøtet startet, tok COP-president Al-Jaber initiativ til en rekke «løfter» som land og bedrifter frivillig kunne forplikte seg til.

Fredag hadde 130 land forpliktet seg til å tredoble investeringene i fornybar energiproduksjon og fordoble den årlige takten i energieffektivisering. Disse løftene har fått mye oppmerksomhet og er forsøkt kopiert inn i forhandlingsdokumenter. Femti oljeselskap har signert et løfte om å stanse metanlekkasjer og fakling.

Nå har IEA og Fatih Birol funnet frem kalkulatoren og regnet på hva dette faktisk betyr i rene utslippsreduksjoner dersom alle gjennomfører sine løfter fullt ut. Svaret er ca 4 gigatonn co₂-ekvivalenter, sammenliknet med IEAs Stated policy scenario.

Dette tilsvarer omtrent 30 prosent av de utslippsreduksjonene som er nødvendig i henhold til IEAs Net Zero Emissions by 2050 senario.

Dette sender et tydelig signal til klimatoppmøtet om at det ikke holder å bygge ut fornybar energiproduksjon. Landene må også redusere fossil energiproduksjon.  

Postet klokken 09:25

Bak lukkede dører

I går kveld uttrykket COP-president Sultan Al-Jaber tydelig frustrasjon over mangel på fremgang i forhandlingene: Dere må jobbe raskere, smartere og hardere, fortalte han delegasjonene i et felles møte.

Han presenterte også den videre arbeidsprosessen: Ministerparene som leder forhandlingene på tematiske områder kan jobbe frem til klokken 15 i dag, søndag. Deretter samler Al-Jaber selv alle ministre til en felles diskusjon, kalt majlis, på tvers av temaer.

Basert på innspill fra ministerparene og majlis skriver presidentskapet nye forslag til forhandlingstekster som etter planen skal offentliggjøres mandag. Vanligvis tar det tre til fire runder med nye versjoner før en avtale er klar. Her skal det skje på ett, kanskje to forsøk.

Ministerkonsultasjoner og majlis foregår bak lukkede dører. Men noe lekker ut og her er hva vi vet om:

Utslippsreduksjoner

• Stadig flere land støtter energiomstilling og et flertall av landene støtter utfasing av fossile brensler, men OPEC-land som Saudi Arabia stritter imot.
• Kina ønsker formuleringer rundt utfasing av fossile brensler, men vil at ting skal skje gradvis.
• India vil ikke støtte utfasing av fossile brensler, muligens for å unngå ytterligere press på reduksjon av eget kullforbruk.
• Norge og andre vestlige oljeprodusenter støtter utfasing av urensete fossile brensler.

Finansiering

• Kina og Saudi Arabia insisterer på å referere til felles, men differensiert ansvar i teksten om finansiering av tilpasning. Fattige utviklingsland frykter det ikke vil aksepteres av vesten og resultere i at avtalen strander.
• Blant annet Norge mener Kina må være med å betale penger til fondet for tap og skade.  

Mange land er sent ute med å fortelle hvor deres smertegrense går i spørsmål og utfasing og finans. I tillegg motarbeider enkelte land aktivt en avtale og gjør alt de kan for å blokkere fremgang. Dette gjøre det vanskelig for Al-Jaber å lande en ambisiøs avtale innen tirsdag 12. desember klokken 11, som er fristen han selv har satt.

Ingen konkrete forpliktelser

Ny tekst om tilpasning ble publisert søndag morgen. Den anerkjenner at fattige utviklingsland ikke har tilgang på nok penger til å tilpasse seg klimaendringene. Derimot inneholder den ingen forpliktelser fra rike land om å øke overføringene.

 

 

Lørdag 9. desember

Postet kl 13:50

Mulighetsrommet

For å skape enighet om å fase ut fossile brensler, kan ikke dette oppfattet som en uthuling av prinsippet om felles, men differensiert ansvar. CICERO-forsker Erlend Hermansen foreslår å koble utfasing til formuleringene i Parisavtalen som ivaretar aspekter utviklingslandene er opptatt av.

Da kan vi ende opp med følgende formulering:  

Parties aim to phase out [unabated] fossil fuels by [2030][2050], recognizing that this will take longer for developing country Parties, in accordance with best available science, on the basis of equity, and in the context of sustainable development and efforts to eradicate poverty.

 

Postet kl 08:10

Hvor bærer dette?

COP-president Sultan Al-Jaber gjentok flere ganger i går, fredag, at COP28 allerede var en suksess fordi møtet, allerede første dag, formelt opprettet fondet for tap og skade. Hva mer kan vi forvente?

At fondet ble banket gjennom på dag én, overrasket mange. Vestlige land kan ha gått med på dette for å konsentrere resten av diskusjonene om utslippsreduksjoner.  

Avtaletekst til global gjennomgang forsøker å få til enighet om to vanskelige tema:

1. Utslippsreduksjoner, herunder utfasing av fossile brensler
2. Finansiering av klimaomstilling i utviklingsland

Mange land, spesielt OPEC, mener at et vedtak om utfasing vil blande seg inn i landenes indre anliggender og er dermed et brudd med Paris-avtalen som sier at hvert land selv skal bestemme egne forpliktelser og klimapolitikk. Alle OPEC-land er dessuten definert som utviklingsland under klimakonvensjonen og viser til prinsippet om felles, men differensierte forpliktelser. I går omtalte flere internasjonale medier et lekket brev fra OPEC som argumenterer for at det er utslipp, og ikke energikilder, som må reguleres.

En viktig grunn til Parisavtalens suksess ligger i at landenes bidrag til utslippsreduksjoner er frivillige. Den utfordrer ikke prinsippet om felles, men differensierte forpliktelser. Det gjør derimot et vedtak om å utfase fossile brensler. Eller, det oppfattes i alle fall slik hos mange OPEC-land.

Bakteppet er stadig økende globale klimagassutslipp. Karbonbudsjettet for 1,5C er så godt som brukt opp og verden vil ikke lenger klare å begrense temperaturøkningen til under 1,5C. Den globale gjennomgangen må føre til økte utslippskutt, men få vil ha økte forpliktelser, aller minst de raskt fremvoksende økonomiene.

COP28 vil på mange måter definere hvor langt senere gjennomganger kan gå i å fatte vedtak som blander seg inn i landenes innenrikspolitikk. Derfor blir frontene ekstra steile i år.

I årene som fulgte etter Paris-møtet, var landene opptatt med å lage den såkalte regelboken, hvor alle detaljene de ikke fikk på plass i Paris, skulle defineres. Dette arbeidet ble i hovedsak konkludert i Katowice i 2018.

COP25 i Chile i 2019 (som ble avholdt i Madrid) er av mange ansett som en stor skuffelse og viktige beslutninger om karbonhandel og utslippsreduksjoner ble utsatt til året etter.

På grunn av covid-pandemien ble COP26 i Glasgow utsatt til 2021. Her ble karbonhandel konkludert. I tillegg vedtok møtet å fase ned kull uten rensing (unabated), opprette et arbeidsprogram forutslippsreduksjoner og doble finansieringen av klimatilpasning i fattige land.

Under COP27 i fjor ble arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner vedtatt uten sterke formuleringer rundt kutt. I stedet feiret delegatene en beslutning om at fondet for tap og skade skulle opprettes året etter.

Nå er fondet opprettet, og de vanskelige spørsmålene om utslippsreduksjoner og finansiering gjenstår. Det er langt fra sikkert at de blir løst i Dubai.

 

Fredag 8. desember

Postet klokken 17:45

Et nytt forslag til forhandlingstekst for global gjennomgang er publisert. Dokumentet har vokst og er nå på 27 sider. Mange av punktene har to eller flere forslag til formulering og totalen reflekterer innspill presidentskapet har fått av landene.

På to viktige områder er uenigheten tydelig: Utfasing av fossile brensler og finansiering av klimaomstilling og tilpasning i utviklingsland. Teksten fremstår minelagt og spekket med snubletråder som vil gjøre det krevende å bli enige.

Det ligger nå fire forslag til formuleringer av utfasing av fossile brensler og det blir interessant hvor ambisiøse Norge kommer til å være her.

Når det gjelder klimafinans står slagene om hvor mye penger rike land så langt faktisk har bidratt med, om den videre finansieringen kan inkludere lån og privat kapital, og hvem som skal bestemme over bruken.

Det er også lagt inn et forslag om at ensidige tiltak for å løse klimakrisen (les IRA og grensetoll på karbon) Ikke skal betraktes som brudd på prinsippene om frihandel.

Klimateater

Kommer det til å bety noe hva formuleringene om utfasing av fossile brensler til slutt blir?

- Ikke umiddelbart, sier kollega Erlend Hermansen som også er til stede i Dubai.

- Det betyr vel så mye at landene og andre aktører møtes til meningsbrytning og diskusjon. På mange måter er dette som et teaterstykke: Vi har helter, skurker, vi har dramaturgi, scenografi, akter, spenning og klimaks.

- Konklusjonene betyr selvsagt noe, men har ikke noen umiddelbar effekt på landenes politikk eller i privat sektor. Prosessen er en langsommere og mer indirekte. Konklusjoner herfra blir brukt i senere sammenhenger, i rapporter og diskusjoner, av NGO-er, politikere og journalister. De dukker opp i G7 og G20 beslutninger og i bilaterale møter. Etter hvert blir de en del av vår felles oppfatning og bidrar til endring.

 

Postet klokken 07:30: 

God morgen fra Dubai. CICERO har byttet mannskap og Christian Bjørnæs oppdaterer fra sluttspurten i forhandlingene.

Frem til og med onsdag foregikk forhandlingene blant byråkrater, mens denne uken er ministrene på plass. Utenriksminister Espen Barth Eide ankom onsdag kveld og skal lede forhandlingene om  utslippsreduksjoner sammen med miljøvernminister Grace Fu fra Singapore. Andreas Bjelland Eriksen, miljø- og klimaminister, ankommer torsdag kveld. 

Det virker som alle tråder vil samles i en beslutning om Den globale gjennomgangen. Her vil landene balansere ambisjoner og forpliktelser rundt utslippsreduksjoner og finansiering.

På klimatoppmøtet i Sharm el Sheikh i fjor krevde EU sterkere forpliktelser om utslippsreduksjon i bytte mot opprettelse av et fond for tap og skade. Eu fremholdt at skadene vil bli altfor omfattende til å kunne repareres uten sterke forpliktleser om utslippsreduksjoner - også fra fremvoksende økonomier.

Nå er fondet på plass, men det er ikke lovet mer enn 700 millioner dollar. I år er det spesielt spennende å følge med på hvordan forpliktelser om utslippsreduksjoner og finansiering balanseres Det er vanskelig å se hvordan det kan bli fremgang på kun ett av disse to sporene. Derfor er det forhandlingsdokumentet om den globale gjennomgangen vi vil følge nærmest. Det er ventet en ny versjon av forhandlingsteksten etter et ministermøte i ettermiddag. 

Norge og Espen Barth Eide skal lede forhandlingene om en utvidelse av arbeidsprogrammet for utslippsreduskjoner. Erfarne forhandlere og observatører omtaler utkastet til beslutning som ligger på bordet, som altfor svakt.

De norske forhandlerne Marianne Karlsen og Peer Stiansen får ansvar for forhandlingene om henholdsvis arbeidsprogrammet for rettferdig omstillng og kvotehandel. 

Onsdag 6. desember

Pengetrøbbel

COP28 følger ikke den vanlige arbeidsuken, så onsdag er den nye lørdag og dermed siste dag før hviledagen. Det betyr at så mange forhandlingsspor som mulig skal avsluttes i dag før de mest politisk krevende temaene sendes videre til behandling i uke to. Det er allerede besluttet at den omfattende teksten om den globale gjennomgangen, som ble presentert i går, vil bli sendt videre til uke to i sin nåværende form. 

Finansiering er alltid et krevende tema, og dukker opp under svært mange forhandlingsspor. Klimafinansiering ble for alvor et stort tema i København i 2009 der man ble enige om at de rike landene innen 2020 skulle mobilisere 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land (ikke som del av en formell avtale, men i Københavnerklæringen).

Det finnes ikke noen definisjon av hva som skal telle med som klimafinansiering, men landene har likevel vært enige om at dette målet ikke ble nådd innen 2020. I følge OECD ble målet trolig innfridd i 2022, men det er omstridt. På COP26 i Glasgow ble landene enige om at rike land skal doble finansieringen som går til klimatilpasning innen 2025, mens nivået falt med 15% samme år. 

100 millarder dollar er et lavt tall sammenlignet med anslåtte behov. At målet likevel ikke ble nådd innen tidsfristen blir sett på som et alvorlig tillitsbrudd av utviklingsland. Situasjonen blir ikke bedre av at finansieringen til klimatilpasning faller.

Neste år skal landene bli enige om et nytt kollektivt tallfestet mål for klimafinansiering. Det forhandles allerede om det nye målet, men flere land vil heller snakke om hvordan prosessen skal foregå enn om innholdet. Selve tallfestingen står åpenbart sentalt - hvor mange milliarder dollar skal det nye målet være på? Det er en lang rekke andre spørsmål som også vil bli krevende, slik som om det skal spesifiseres egne mål for finansiering av utslippskutt og av tilpasning, og om tap og skade skal inngå i målet. Et annet spørsmål er hvor langt fram i tid det nye målet skal gjelde. Hvem som skal bidra er alltid krevende, men fasiten de siste årene har ofte vært en variant av at rike land forventes å bidra, mens utviklingsland oppfordres til å bidra.

Nye tekstutkast har så langt ikke blitt gjort offentlig under forhandlingene, men utkastet som forelå på forhånd viser i stor detalj hvilke tema som diskuteres og hvilke alternativer som ligger på bordet.

 

Tirsdag 5. desember

Omfattende og sprikende global gjennomgang

I dag kom andreutkastet til beslutningstekst for den globale gjennomgangen. Lengden har doblet seg, noe som ikke er et godt tegn siden det skjer ved at antall alternative beslutninger øker heller enn at man klarer å finne fram til ordlyd som alle kan enes om.

Når det gjelder årets kanskje mest omdiskuterte beslutning - hva som skal sies eller ikke sies om utfasing eller nedfasing av fossil energi, så er fortsatt alle muligheter holdt åpne. De alternative ordlydene strekker seg fra "en ordnet og rettferdig utfasing av fossil energi" til ingen tekst om temaet. Nøkkelordet "urenset" fossil energi står fortsatt sentralt i diskusjonen, ettersom det åpner for fortsatt bruk av kull, olje og gass så lenge utslippene renses. Norge er et av landene som ønsker å ha med ordet "urenset", men det er ikke helt klart hva det betyr, og stadig flere ser derfor behovet for å komme med en definisjon. 

Som forsker er det interessant å merke seg hvor hyppig det refereres til FNs klimapanel, og det er nå forslag om å invitere klimapanelet til å skrive to nye spesialrapporter: En om tilpasning (som også var med i førsteutkastet) og en om kostnader, behov og konsekvenser av å begrense oppvarmingen til godt under to grader og å etterstrebe 1,5 grad. Det er kanskje ikke veldig sannsynlig at disse forslagene overlever i den endelige beslutningsteksten, men det viser hvordan FNs klimapanel aktivt blir brukt inn i forhandlingene, og kan også peke mot at prosessene i klimapanelet kan komme under enda sterkere politisk press enn før.

Det nye utkastet inneholder mer omfattende og detaljert tekst på spesifikke løsninger som karbonfangst og -lagring, hydrogen, og karbonprising. Som for alle elementer er det høyst usikkert hva som ender opp i den endelige beslutningen, men det er verdt å minne om hvor høyt abstraksjonsnivå det tradisjonelt har vært i forhandlingene. Man har typisk snakket om klimagasser og utslipp. At det nå snakkes om fossil energi, fornybar energi og spesifikke teknologier kan sees på som et tegn på at det er større villighet til å snakke i større detalj om hva som faktisk må skje for å kunne nå målene i Parisavtalen. Samtidig er det nok enkelte land som ønsker å nevne teknologier som karbonfangst og -lagring for å dempe presset på å redusere bruken av fossil energi.

 

Mandag 4. desember

Alt som ikke er COP på COP

Partsmøtene til klimakonvensjonen (COP) ble opprettet som et årlig møte der verdens land skal gjennomgå implementeringen av konvensjonen og avtaler inngått under konvensjonen, slik som Parisavtalen. Samtidig har COP over tid vokst fram til å bli en gedigen møteplass for alle som arbeider med klimaløsninger, som bedrifter, forskere, miljøorganisasjoner og kommuner. Og også for de som ønsker å motarbeide løsningene. Det foregår derfor veldig mye ved siden av de formelle forhandlingene som kunnskapsutveksling, forhandlinger om nye initiativer, lansering av nye teknologier og avtaler, og grønnvasking.

På årets COP28 har det for eksempel blitt lansert en erklæring om jordbruk, mat og klima som mer enn 130 land har undertegnet. De som har signert lover å inkludere mat i sine klimaplaner innen 2025, og dette inkluderer store matprodusenter som Brasil, USA og EU.

En annen erklæring som har fått mye oppmerksomhet er "oil and gas charter" som 50 store petroleumsselskap har skrevet under, inkludert Exxonmobil, Shell, Saudi Aramco og Equinor. Disse selskapene lover å nå netto nullutslipp - fra egen drift - innen 2050. Mottakelsen har definitivt vært blandet. Mens noen vektlegger at det er positivt at  disse store selskapene nå ønsker å få ned egne utslipp, mener andre at dette er grønnvasking ettersom avtalen ikke inkluderer utslippene fra forbrenning av olje og gass - som medfører veldig mye større utslipp enn utvinningen gjør.

Fram til 2015 handlet COP om å få på plass en stor global avtale. I de første årene etter Parisavtalen handlet mye om å få på plass regelverket. Vi er nå inne i en gjennomføringsfase som nødvendigvis er mer teknisk. Det foregår samtidig mye nyskaping i internasjonal klimapolitikk, men det er ikke mulig å samle alle verdens land bak alle initiativ (forhandlingene er basert på konsensus). Det er derfor ikke overraskende at den releative betydningen av det som skjer på siden av de formelle forhandlingene får økt oppmerksomhet og økt betydning.

Den store veksten i antall deltakere er noe som bør vurderes kritisk, men samtidig er det avgjørende å beholde og utvikle COP som en møteplass for verdens klimaarbeid, også det som skjer utenom de formelle forhandlingene og som øker i betydning.

Søndag 3. desember

Klimapolitikkens negative konsekvenser

Den globale gjennomgangen er årets store tema. Under dette forhandlingssporet har spørsmål om utfasing av fossil energi og oppskalering av fornybar energi fått mest oppmerksomhet, men det pågår også en lang rekke andre krevende diskusjoner. 

La oss snakke om "response measures". Ordbruken er ikke spesielt klargjørende, for det handler om (negative) konsekvenser som en følge av klimapolitikk. Historisk sett har dette handlet mest om oljerike lands bekymring for at klimapolitikk skal resultere i reduserte inntekter, og påfølgende krav om kompensasjon for tapte oljeinntekter. Når Saudi Arabia går i bresjen for en sak er det ofte god grunn til å være skeptisk, men temaet har fått en ny politisk aktualitet på grunn av EUs karbongrensetoll og USAs Inflation Reduction Act.

EUs karbongrensetoll medfører at bestemte varer som importeres til EU må betale en skatt tilsvarende det karbonprisen ville vært om varen ble produsert i EU. USAs Inflation Reduction Act inkluderer blant annet svært store subsidier til grønn teknologi produserte i USA. Dette har resultert i anklager om proteksjonisme, spesielt fra utviklingsland som mener at dette gir urettferdige konkurransevilkår. IMF har også kritisert grønne subsidier i rike land for å gjøre det vanskeligere for utviklingsland å få tilgang på grønn teknologi og å kutte egne utslipp.

Dette dukker nå opp i diskusjonen om den globale gjennomgangen. Gruppen "G77 og Kina", som utgjør 135 land, ønsker at teksten skal gjenspeile viktigheten av å håndtere de sosiale og økonomiske konsekvensene av klimatiltak, og rollen til internasjonalt samarbeid heller enn ensidige handelstiltak (en åpenbar referanse til EUs karbongrensetoll). Om dette blir en spesielt krevende sak i år eller ikke er vanskelig å si såpass tidlig i forhandligene, men det er all grunn til å forvente at temaet vil få større oppmerksomhet i årene framover, og potensielt kan bli en verkebyll om flere land innfører klimapolitikk som favoriserer eget næringsliv i den internasjonale konkurransen. 

Lørdag 2. desember

Om Støre og penger

På andre og siste dag med statsledere var Jonas Gahr Støre blant talerne. Som varlset på forhånd annonserte han et bidrag til det nye fondet for tap og skade: 270 millioner kroner, noe som er mer enn både USA og Japan. 

Forhandlingene om den globale gjennomgangen fortsatte, med hovedfokus på den delen som handler om klimatilpasning. Slik det ofte gjør dukket spørsmålet om (manglende) finansiering opp også her. USA innvendte at man burde være ryddige, og finansiering har sin egen overskrift i gjennomgangen, så det er ikke noe man trenger å snakke om under overskriften klimatilpasning. Denne typen kamper om hva som skal omtales knyttet til ulike tema er en gjenganger, og et eksempel på at det er mange spørsmål som må ryddes av veien før verdens land kan enes om en samlet tekst.

Det vanskeligste spørsmålet vil nok fortsatt bli formuleringene rundt utfasing av fossil energi. Det er trolig noe enklere å få til enighet om å satse mer på fornybar energi. 118 land har nå godtatt at mål om å tredoble kapasitetet for fornbar kraftproduksjon innen 2030. 

 

Fredag 1. desember

Statslederne inntar scenen

På partsmøtets andre dag åpnet høynivåsegmentet med taler fra statsledere, inkludert Indias Narendra Modi, EU's Ursula von der Leyen og Brasils Luiz Inacio Lula da Silva. Klimafinansiering, og spesielt mangelen derpå, stod sentralt i mange av innleggene.

De Forente arabiske emirater åpnet med å love 30 milliarder dollar til et nytt fond som de håper skal mobilisere 250 milliarder dollar til klimainvesteringer i det globale sør innen 2030. Hva klimaeffekten til slutt vil bli avhenger av eksakt hva det blir investert i, men det setter utvilsomt USAs løfte fra gårsdagen om 18 millioner dollar til fondet for tap og skade i perspektiv.

Talen fra britenes statsminister Rishi Sunak var spesielt interessant i lys av at han tidligere i høst utsatte flere viktige klimatiltak. På COP28 sa Sunak at Storbritannia kommer til å nå netto nullutslipp kun på en måte som kommer det britiske folk til gode, og trakk selv fram at de har skrotet planer for varmepumper og effektivisering som "ville ha kostet folk tusenvis av pund". Innlegget kommer utvilsomt til å møte mye kritikk, men det er også en viktig påminnelse om at etter hvert som klimapolitikken må strammes inn for å nå ambisiøse mål, så blir kostnadene tydeligere, den politiske motstanden kan øke, og sjansen for at klimapolitikk reverseres vil også øke.

Presidentskapet har lagt fram et første utkast til beslutningstekst for den globale gjennomgangen. Alle viktige og omstridte alternativer er med i utkastet, men det er positivt at et utkast kommer på bordet såpass tidlig, og at teksten - i motsetning til hva fjorårets presidentskap gjorde - inkluderer utfasing/nedfasing av fossil energi.

 

------------------

 

Torsdag 30. november

Stående ovasjon på første dag i Dubai

Vi hadde på forhånd flagget opprettelse av fondet for tap og skade som en av de viktigste sakene på årets COP. Nå er det allerede vedtatt - til stående applaus - på møtets første dag.

En av de virkelig store overraskelsene på fjorårets COP27 var enigheten om å opprette finansieringsmekanismer for tap og skade, inkludert et fond. Målet var å få stablet dette fondet på beina i løpet av året. Det ble satt ned en overgangskomite for å legge grunnlaget for en beslutning på COP28. Veien dit ble ikke uventet kronglete. Det måtte et ekstra møte til for å komme i mål, og selv da uttrykte USA at de ikke stilte seg bak forslaget. 

På første dag av COP28 ble likevel dette forslaget vedtatt - til stående applaus. Avtalen som er inngått innebærer at rike land nødes ("urge") til å bidra finansielt, mens andre land oppfordres til å bidra frivillig. I prinsippet kan alle utviklingsland motta støtte fra fondet, men en minsteandel skal settes av til de minst utviklede landene og små øystater. De første fire årene blir Verdensbanken vertskap for fondet.

Noen land stod klare til å love bidrag med en gang. De forente arabiske emirater, årets vertsland, og Tyskland lovet begge å bidra med 100 millioner dollar. I tillegg har Storbritannia lovet 60 millioner pund, og USA 18 millioner dollar. Norge har foreløpig ikke kommet med noen løfter, men statsminster Støre er ventet å annonsere et bidrag under sin tale til COP28.

For spesielt interesserte ligger avtaleteksten her. For ordens skyld er det verdt å legge til at beslutningen formelt må bankes gjennom (ja, det bankes med hammer) på det avsluttende møtet om nesten to uker. 

Med en potensielt krevende sak gjort unna på møtets første dag er det stor grunn til å tro at den globale gjennomgangen, og spesielt spørsmål om utfasing av (urenset) fossil energi kommer til å stjele mange overskrifter de neste to ukene.