From emission to extraction: The political economy of leaving fossil fuels in the ground

Til nå har klimapolitikken – både globalt og nasjonalt – først og fremst fokusert på etterspørselen etter fossil energi. Politiske tiltak har i hovedsak vært rettet mot å redusere utslipp fra bruken av kull, olje og gass, mens produksjonen har fått relativt lite oppmerksomhet innenfor både politikk og forskning.

Samtidig vet vi stadig mer om hvor mye fossil energi som vil kunne utvinnes dersom klimamålene i Parisavtalen skal overholdes. Det begrensede ”karbonbudsjettet” som er tilgjengelig for å begrense temperaturstigningen til 2 ˚C betyr at mye av verdens eksisterende kull-, olje- og gassreserver må bli liggende urørt. Dette skaper både en økonomisk risiko for investorer og myndigheter og en klimarisiko dersom investeringer og infrastruktur låser samfunnet til et høyere utvinningsnivå enn karbonbudsjettet gir rom for.

Denne innsikten har før til økende interesse for mer aktiv regulering av produksjonen av fossil energi, og for å vurdere hvilke klimapolitiske tiltak som kan være aktuelle å bruke på tilbudssiden. En voksende forskningslitteratur vurderer både de økonomiske og politiske sidene av såkalt ’supply-side climate policy’. Likevel er det fortsatt store kunnskapsbehov blant annet når det gjelder hvordan tilbudsside-tiltak kan utformes i praksis, og hvilke politiske muligheter og barrierer som finnes for å implementere dem.

CICERO samarbeider med Stockholm Environment Institute for å kartlegge den politiske økonomien knyttet til regulering av fossil energiproduksjon. Prosjektet ser nærmere på to land – Norge og Sør-Afrika – for å forstå hvordan ulike veivalg for regulering av fossil energiproduksjon vil påvirke økonomi, klimagassutslipp og politiske interesser.

CICEROs forskere følger debatten om norsk olje- og klimapolitikk tett. Gjennom seminarer og samtaler med myndigheter, industri og sivilsamfunn kartlegger vi endringer i hvordan Norge kombinerer olje- og klimapolitikken.