NorthWesternPaths

Mye av maten som blir produsert blir heller ikke spist, og hvert eneste år blir mer enn 30 prosent av all maten som er produsert verden over kastet eller går på andre måter til spille, ifølge rapporten.

– Måten vi konsumerer og produserer mat på har stor innvirkning på de globale utslippene. Hvis du ønsker å redusere de globale utslippene, så er derfor mat en viktig del av svaret, sier CICERO-forsker Anne Sophie Daloz, som er involvert i prosjektet.

– Det er nødvendig med en samlet, global innsats for å få ned disse utslippene og gjøre mat- og landbrukssystemene mer bærekraftige. Ulike land vil ha behov for ulike løsninger, og vi trenger derfor å forstå hvordan Norge kan bidra i denne globale innsatsen. Det er det vi prøver å gjøre i dette prosjektet, sier Daloz.

Etterlyser nasjonale planer for bærekraftige mat- og landbrukssystemer

Selv om det finnes enkelte planer for mat- og landbrukssystemet, er det få land som har vedtatt detaljerte planer for hvordan de skal gjøre sin egen mat og landbruk mer bærekraftig og i tråd med målene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål, ifølge Daloz.

– Enkelte tidlige studier har antydet at dersom Europa skal oppnå sine mål innen klima, bærekraft og helse, så blir vi nødt til å innføre flere tiltak samtidig, sier Daloz.

 

Måten vi konsumerer og produserer mat på har stor innvirkning på de globale utslippene. Hvis du ønsker å redusere de globale utslippene, så er derfor mat en viktig del av svaret.

ANNE SOPHIE DALOZ, SENIORFORSKER VED CICERO SENTER FOR KLIMAFORSKNING.

 

– Vi må få til en bærekraftig intensivering av matproduksjonen, redusere matsvinnet, gjøre endringer i kostholdet slik at vi spiser mer miljøvennlig mat, og forvalte arealbruken vår på en slik måte at vi både bevarer biologisk mangfold og sørger for karbonopptak i skog og planter, sier Daloz.

– Ambisjonen til NorthWesternPaths-prosjektet er derfor å utvikle ny kunnskap om hvordan Norge og de andre nordiske landene kan gjøre mat- og landbrukssystemene sine mer klima- og miljøvennlige, og dermed bidra til å løse klimakrisen, legger hun til.

Undersøker klimaeffekten av redusert matsvinn og kostholdsendringer

Forskere fra Norge, Sverige, Finland og Tyskland deltar i prosjektet, og sammen studerer de forskjellige scenarioer for endringer i matssystemet for å analysere deres ulike klima- og miljøeffekter.

– Vi undersøker for eksempel hva som skjer med utslippene dersom vi reduserer mengden rødt kjøtt som folk spiser, og øker mengden grønnsaker, fisk og linser i kostholdet deres. Vi studerer også klima- og miljøeffektene av å få ned matsvinnet, sier Daloz.

– Ved å gjøre dette utvikler vi ny kunnskap om hva som kan gjøres for å kutte utslippene og om hvor mye utslippene kan reduseres gjennom ulike endringer i mat- og landbrukssystemet, sier hun.

Ved å rette søkelyset mot temaer som landbruk, jordbruk, bioenergi, matsikkerhet, kosthold, skogbruk, vann og biologisk mangfold, vil forskerne som deltar i prosjektet også undersøke hvordan vi kan nå både nasjonale og globale klima- og miljømål, og hvilke virkemidler som er mest effektive.

De vil også identifisere hvordan man på best mulig måte kan gjøre mat- og landbrukssystemene mer bærekraftige og sunne, og undersøke de mulige effektene for andre land av ett enkelt lands nasjonale politikk for landbruks- og matssystemer.

Prosjektet varer frem til høsten 2022, og det er fortsatt for tidlig å presentere noen endelige resultater. Noen av prosjektets foreløpige funn har likevel blitt inkludert i 2020-rapporten til det såkalte FABLE-konsortiet, som er tilgjengelig her.

 

Fakta om NorthWesternPaths-prosjektet

Fullt navn: NorthWesternPaths: Scenarios and pathways toward sustainable land-use and food production for Western and the Northern European countries as part of the global FABLE Consortium.

Prosjektets formål: Utvikle ny kunnskap om hvordan Norge og de andre nordiske landene kan gjøre mat- og landbrukssystemene sine mer klima- og miljøvennlige, og dermed bidra til å løse klimakrisen.

Finansiering og varighet: NorthWesternPaths-prosjektet ledes av Stockholm Resilience Institute og er støttet av Norges forskningsråd, det tyske utdannings- og forskningsdepartementet og av det svenske forskningsrådet for bærekraftig utvikling (Fomas). Prosjektet går over tre år; fra september 2019 og frem til utgangen av august 2022.

Prosjektpartnere:

• Norge: CICERO Senter for klimaforskning, EAT
• Sverige: Stockholm Resilience Centre, Sveriges landbruksuniversitet og RISE Research Institute of Sweden
• Finland: Aalto-universitetet og the European Forest Institute
• Tyskland: Universitetet i Hamburg