Vi må bruke bærekraftstemmen

- Biblioteket er og har vært så lenge de har eksistert, en kunnskapsinstitusjon. Bibliotekarene våre er opplært i å finne kunnskap, referanser og sikre kilder. På en måte kan du si at vi hele veien er en nøkkel for kunnskapsbasert omstilling, sier Tellefsen.

Biblioteksjefen sitter sentralt i arbeidet innad i kommunen med å utvikle klima og bærekraftplaner.

- Bibliotek (ene) i en kommune ligger ofte geografisk sentralt og kan være et knutepunkt for aktivitet og ansvar for omstilling og bærekraft. Biblioteksjefen må være en tydelig stemme innad i kommunen for å vise fram hva bibliotekene kan bidra med som hub for utvikling, sier Tellefsen.

I 2014 ble formålsparagrafen til landets folkebibliotek endret og mandatet utvidet til å skulle være en arena for debatt og diskusjon i tillegg til å drive kunnskapsformidling.

- Biblioteket er det eneste offentlige stedet som er til for alle og som stort sett alle kjenner til uavhengig av bakgrunn. Vår rolle som sosial møteplass og arena for meningsutveksling er da svært viktig. Det er en arena som ikke forventer noe av noen. Da må vi gripe den rollen og være i førersete for omstilling og bærekraft og skape rom for den debatten lokalsamfunnet trenger, fortsetter Tellefsen.

Folkebibliotekene i Norge er del av et nasjonalt nettverk gjennom de nasjonale lånekortene.

- Den nasjonale organiseringen av bibliotekene gir oss en gylden mulighet til å se på hvordan vi kan ta noe som mange kjenner, lånekortene, og se på hvordan disse kan brukes til mer enn å låne bøker, sier Tellefsen. Da er det viktig for oss å være med på forskning som f eks Upscale slik at vi finner gode løsninger for hva vi skal låne ut basert på vår kompetanse og hvilke aktører vi for eksempel kan invitere inn på vår fysiske og digitale arena slik at de som har kompetanse låner ut, fortsetter hun.

Framtiden går i sirkler

Tellefsen er opptatt av at biblioteket kan legge til rette og slippe inn ulike aktører på sin arena.

- Jeg tror ikke det er slik at vi som bibliotek skal låne ut alt mulig, vi må heller koble oss på og invitere andre aktører inn slik at vi kan være en arena der folk med behov og tilbud kan møtes. Jeg liker å tenke på framtidens bibliotek som en hub for mye av det som skal foregå på klima og bærekraft i lokalmiljøet. I framtiden må vi alle tenke i sirkler og ikke like linjært som vi ofte gjør i dag, sier Tellefsen.

Biblioteket på Lillestrøm jobber i disse dager med å få etablert en bibliotekshage.

- Der skal alt være spiselig, og vi inviterer kommunenes barnehager inn slik at de kan bruke denne til å forklare og lære barna. Er det et sted som bør jobbe med kunnskapsformidling og bidra til å gjøre forskning mer folkelig, er det jo oss. Gjennom en hage kan vi jobbe med klimatilpasning og framtidens behov– alle våre bibliotekarer er jo utdannet i å finne den beste informasjonen og gi folk innsikt. Vi kan gjøre formidlingen bærekraftig også, sier Tellefsen.

Klimabiblioteket Lillestrøm

Biblioteksjefen har klare mål for framtiden til Lillestrømbibliotekene.

- Vi skal rett og slett bygge oss opp til å bli et klimabibliotek. Jeg er opptatt av at vi må få med oss folk, finne nye måter å lære på og være med på å komme opp med nye problemstillinger lokalsamfunnet må ta tak i. VI skal invitere inn grundere og på sikt lokalt næringsliv slik at vi kan bygge dette sammen. Vi trenger folk som ønsker å bidra, så kan vi stå for arenaen hvor de kan møtes, avslutter Tellefsen.