Publikasjoner
Her legger vi fortløpende inn publikasjoner fra ZEESA.
Fra kull til nye energiframtider: Oppfatninger av Longyearbyens energiomstilling i et energitrilemmaperspektiv
Denne rapporten undersøker hvordan energiomstillingen i Longyearbyen oppfattes av innbyggere, næringsliv, energiselskaper og myndigheter gjennom energitrilemmaets tre dimensjoner: energisikkerhet, energirettferdighet og miljømessig bærekraft. Rapporten viser at spenningene rundt energiomstillingen i mindre grad handler om teknologi alene, men først og fremst om styring, tillit, kostnadsfordeling og hvilken framtidsvisjon som skal prege Longyearbyen etter kullsamfunnet.
Energisikkerhet dominerer i oppfatninger og narrativer om energiomstillingen, samtidig er det delte meninger om hvordan man oppfatter at energiomstillingen leverer på energisikkerhet. Energirettferdighet er først og fremst koblet til økte energikostnader, mens andre rettferdighetsaspekter får mindre oppmerksomhet. Miljø- og klimahensyn kommer ofte i bakgrunnen når forsyningssikkerhet og økonomi står på spill. Mange ser likevel et potensial for å utvikle Longyearbyen som et utstillingsvindu for arktiske fornybare energiløsninger.
På bakgrunn av funnene anbefales det at det utarbeides en strategi og finansieringsplan for videre omstilling. Et energiregelverk for Svalbard bør også prioriteres for å gi klare rammer for omstilling, samt muliggjøre at investeringer i lokal fornybar energiproduksjon gjort av enkeltaktører kan innlemmes i det samlede energisystemet. For å sikre tillit og eierskap til energiomstillingen videre bør informasjon og medvirkning inkluderes i omstillingsprosessen.
Les hele rapporten her: Fra kull til nye energiframtider: Oppfatninger av Longyearbyens energiomstilling i et energitrilemmaperspektiv
Is there enough trust for a low carbon transition in the Arctic? Exploring public expectations for renewable energy in Longyearbyen
Svalbard gjennomgår en stor energiomstilling, der man går fra en kullbasert infrastruktur til et lavkarbon hybrid energisystem. Etter at den siste kullgruven stengte i 2025, forventes det at en rekke fornybare energiteknologier blir tatt i bruk i tråd med en ny nasjonal energiplan. Denne artikkelen undersøker hvilke forventninger innbyggerne i Longyearbyen har til denne sosiotekniske transformasjonen, med særlig fokus på roller som institusjonell tillit, energiborgerskap, identifikasjon med naturen og fornektelse av klimaendringer. Basert på spørreundersøkelsesdata identifiserer studien fem ulike offentlige forventningsprofiler når det gjelder overgangen til fornybar energi. To av disse – Risiko og Upålitelig – gjenspeiler dype bekymringer, mens tre – Muligheter, Klima og Innovasjon – uttrykker mer optimistiske synspunkter.
Les hele artikkelen her: Is there enough trust for a low carbon transition in the Arctic? Exploring public expectations for renewable energy in Longyearbyen
Teknologilegitimitet i Longyearbyens energiomstilling
Rapporten er basert på Vilde Meinseth Løbersli`s masteroppgave *Fra kull til kompleksitet: Dynamikken i teknologilegitimitet i Longyearbyens energiomstilling* (Universitetet i Oslo, 2025), utført i samarbeid med ZEESA.
Etter mer enn et århundre med kullbasert kraft, er Longyearbyen i ferd med å gå over til et hybrid energisystem. Rapporten analyserer hvordan ulike teknologier får eller mister legitimitet gjennom politisk støtte, sosial aksept og praktisk ytelse, og hvordan legitimitet overføres eller blokkeres mellom teknologier i dette lille, off-grid-systemet.
Funn viser at teknologisk endring i Longyearbyen er nært knyttet til spørsmål om energisikkerhet, regulering og identitet. Nye løsninger må balansere pålitelighet med bærekraft og passe inn i strenge miljølover og lokale verdier.
Å forstå legitimitet som en dynamisk og relasjonell prosess er avgjørende for å utforme troverdige overgangsveier i sårbare arktiske omgivelser. Lærdommer fra Longyearbyen kan informere bredere tiltak for å sikre at fremtidige energisystemer ikke bare er lavkarbon, men også lokalt pålitelige, kontekstuelle og robuste.