CICEROdagen 2026

Sal 1: Hva vet vi, og hva vet vi ikke om klimautviklingen? Vi gjør opp klimastatus for 2026 med ny forskning på blant annet utslipp, temperaturer, ekstremvær og aerosolers betydning for klimaet.

Sal 2: Hvordan ser transportplanleggingen i årene framover ut? Hva er de store risikoene framover, hvordan skal transportplanleggingen ta høyde for klimatilpasningen som må til, nå utslippsmålene som er satt og sørge for at folk blir med på å endre måten vi snakker om transport? 

Sal 3: Cities are at the frontline of climate change, but they are also where many of the most difficult policy choices are made.

Sal 2: Reparasjon av elektronikk, klær, møbler og friluftsutstyr er helt avgjørende for en sirkulær økonomi. Ved å reparere kan vi forlenge levetiden på det vi eier og kjøpe færre nye ting. Men, hvor lett er det egentlig i praksis, er det vi kjøper laget for å bli reparert?  Vi presenterer nye resultater fra forskingen, og inviterer et panel med aktuelle aktører. 

Sal 3: Kommunene er utsatt for store uoversiktlige endringer som følge av ekstremvær, som har store innvirkninger på infrastruktur, økonomi og folks følelse av trygghet. I denne sesjonen ser vi på klimarisikoene som påvirker et lokalsamfunn i kjølvannet av ekstremvær, men også på klimasårbarhet – hvem er ekstra utsatte? 

10:15 - Meeting room Niels Henrik at Rebel: In today’s shifting geopolitical landscape, India is emerging as an increasingly important partner, also related to climate change. CICERO Center for international climate research has strong expertise on India across a range of scientific disciplines and perspectives. By gathering the breadth of CICERO’s India expertise at this roundtable, we present a broad and holistic view on India’s climate realities, covering emissions, the energy transition, extreme weather risks, air pollution, health impacts, and governance and justice dimensions.

Sal 1: Da SVTs utenrikskorrespondent Erika Bjerström ble klimajournalist, ble hun raskt gjenstand for så mye hets og trusler at hun til slutt måtte trekke seg fra stillingen. Kunne det samme skjedd i Norge? Og hva er det med klimadebatten som skaper polarisering, hvilke krefter er det som er i sving og hvordan kan vi hindre at hatretorikk bremser grønn omstilling?

Sal 2: One of the major political debates in the current Parliament concerns the future of Norwegian oil and gas. Against a minority from green and left parties plead for a planned phase-out of the oil and gas sector stands the majority with the mantra of “development, not dismantling”. In the 2025 budget negotiations, a parliamentary majority (including the ruling party) decided to establish a Transition Commission for Norway. Shortly after the government announced a Petroleum White Paper for 2027. Based on this, we might ask: which plan will prevail? 

Sal 3: Både hydrogen og ammoniakk kan spille en viktig rolle i omstillingen vekk fra fossile drivstoff, særlig i sektorer der direkte elektrifisering er vanskelig. Men flere utfordringer må løses. Dette arrangementet går gjennom de politiske, økonomiske og tekniske rammevilkårene, samt betydningen av mulige lekkasjer av hydrogen. 

Sal 1: Strømprisene er høye og mange fabrikker sliter. Beskyldningene hagler om at samarbeidet med EUs energipolitikk undergraver norsk industri. Men er det hele sannheten, eller er det andre faktorer som spiller inn? 

Sal 2: Når det å løse klimaproblemet verken føles relevant eller oppfattes som et mål som forener oss, hvordan skal vi da klare å omstille oss lokalt?

Sal 3: Hvor viktige er energi, matforsyning og infrastruktur i krisetider? 
Når en krise inntreffer, rammes hele samfunnet. Vi ser nærmere på hvilke forsyningskjeder som settes under press, og hvor godt forberedt vi egentlig er. 

Sal 1: Det vil ta lang tid å etablere kjernekraft og flytende havvind i Norge. Elektrifisering og ny industri trenger mer strøm, og det raskt.  Hvordan skal vi produsere den strømmen vi trenger i morgen? 

Sal 2: Et halvår etter innføringen av Norgespris ser vi tilbake og stiller noen sentrale spørsmål: Hvorfor ble ordningen utformet som den ble? Hvilke fordelingsvirkninger og effekter på strømforbruk kan vi forvente? Kunne en annen ordning gitt andre utfall? Vi dykker også ned i hva folk tenker om ordningen, hvem som har registrert seg for Norgespris, og hvordan det står til med tilliten til kraftsektoren. CICERO-forskere presenterer ny forskning.

Sal 3: In 2025 it was documented that Norway is the European champion on land take per capita, based om amongst others research from the Norwegian Institute for Nature Research. In this event, we will look at the specific drivers for land conversion, the characteristics of municipalities with different patterns regarding land use change, the impacts of climate change and temperature regimes on nature - and how this picture matches with Norway’s international political obligations. 

Sal 1: Corporate net-zero strategies, national climate plans, financial risk assessments, and international climate negotiations are all built on the emissions scenarios assessed by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) reports. 

Sal 2: I Arktis skjer den globale oppvarmingen opptil fire ganger så raskt som andre steder. Hvordan påvirker det menneskene som bor der - og resten av verden, og hvordan vil denne regionen se ut de neste tiårene? CICERO presenterer ny forskning på klimautviklingen i Arktis og overgangen til et fornybart samfunn. Men aller først blir vi med Alexander Read og hans 10 år gamle datter Mina på deres ekspedisjon på Svalbard. 

Sal 3: Både Norge og EU skal fase ut fossil energi til fordel for fornybare løsninger. Samtidig fører elektrifisering, datasentre og annen utvikling til økt energibehov, noe som stiller krav til mer effektiv produksjon og utbygging av strømnettet. Vi spør oss hvordan et robust og mer effektivt kraftsystem i Norge og Europa kan se ut og hvordan omstillingen også kan aksepteres av folk og industri.

Sal 1: Hvilken plass får klimapolitikken når verden i økende grad preges av krig, konflikt og regional rivalisering? Forskere og samfunnsaktører belyser ulike perspektiver på den geopolitiske situasjonen og hvordan storpolitikken og globale markeder påvirkes av store utfordringer samtidig. 

Sal 2: Norske skoger dekker i underkant av 40 prosent av vårt landareal og spiller en avgjørende rolle for karbonopptak og biologisk mangfold. Men de siste 15 årene har co₂-opptaket i norsk skog avtatt kraftig. Hva skyldes det, og hvordan vil dette utvikle seg fremover? 

Sal 3: Det jubles for at Norges herrelandslag for første gang på mange år har kvalifisert seg til et VM-sluttspill. Skal vi i klimautslippenes navn slutte å glede oss over at vi kvalifiserer oss til mesterskap? Svaret på det er nei!