Biologisk mangfold styrker skogen

Mye av Norge er dekket av skog, og det meste av det er granskog. På avstand kan skogen se ganske lik ut: Et grønt belte av trær som brer seg over ås og dal. Men skogen er mer enn bare trær.  Den er full av liv, fra under jordoverflaten til toppen av trekronene – eller den burde i hvert fall være det. 

Skogen skal helst være et «rotete» sted, med råtne stubber, gamle og unge trær, blåbærlyng, mose, sopp, lav og buskas. I dette rotet finner et utall arter av planter og dyr sine hjem, i gjensidig avhengighet, og skaper et biologisk mangfold.  

Men dette er ikke tilfellet i store deler av norsk skog. Her ryddes det. 

Skogdrift går ut over mangfoldet

Mye av skogen er preget av aktiv skogsdrift, noe som igjen går ut over det biologiske mangfoldet. Blant årsakene til dette er måten skogen drives på i moderne skogsdrift forklarer CICEROs avdelingsdirektør og økolog, Kristin Thorsrud Teien: 

– Etter andre verdenskrig har den vanlige måten å ta ut skog på, vært å hugge store områder om gangen, og plante opp ny skog igjen gjennom såkalt bestandsskogbruk.  Slik har vi fått en mer homogen skog, med like gamle trær, fordi store områder ryddes og gjenplantes samtidig, sier hun. 

Teien peker på at den gjenplantede skogen ofte blir tett, slik at det er lite mangfold å finne på bakkenivået. 

– Selv om det settes igjen noen trær og noe død ved, er det langt mindre av det enn i urskoger. Svært mye av det store mangfoldet i skogene, i form av blant annet insekter og sopp, finnes nettopp i slike døde trær og stubber, sier Teien. 

Flere arter gjør skogen motstandsdyktig

Men hvorfor skal vi bry oss om dette biologiske mangfoldet? 

– Ensartet og homogen skog er mindre motstandsdyktig mot klimaendringer, sier økolog og CICERO-forsker Rosie Fisher. Hun har blant annet forsket på hvordan man kan forutse skogsdød. 

Fisher peker på at vi flere steder i verden de siste årene har sett store skogsområder som har dødd som følge av sykdom, billeangrep og skogbrann. 

At større skogsområder rammes av brann, sykdom og død – er i seg selv ikke uvanlig eller urovekkende. Det er en del av det naturlige kretsløpet. Problemet oppstår når vi blander raske klimaendringer inn i miksen. 

– I USA og Canada har det vært massive barkebilleangrep på skoger. Slike angrep gjør større skade i skoger som domineres av én tretype. Hvis skogen i tillegg er svekket av tørke, så vil den være enda mer sårbar for billeangrep, sier Fisher. 

Når skogen dør, vil høyere temperaturer og tørke, gjøre at den vokser saktere opp igjen - og dermed bli mer utsatt for skogbrann. 

Fisher opplevde selv å nesten miste huset sitt i store skogbranner da hun bodde og arbeidet i Boulder, Colorado. Da var området rammet av massiv skogsdød. 

– Vi kunne kjøre i timevis igjennom død skog. Det var deprimerende, sier Fisher. 

Hun ser tydelige tegn på at klimaendringene påvirker skog og vegetasjon, med ferske eksempler på enorme skogbranner både i Nord-Amerika, Russland og i Europa. 

– Flere av de store skogbrannene i USA kan tilskrives en kombinasjon av klimaendringer og en praksis hvor de i løpet av de siste hundre årene har slått ned naturlige skogbranner. Dermed akkumuleres det rikelig med brennbart materiale i skogene, forklarer Fisher. 

 

Thorsrud Teien presiserer at skogbranner isolert sett ikke er et problem: 

– Skogbrann er en naturlig økologisk faktor i skog, og for noe hundre år siden var det faktisk hyppigere skogbranner i Norge enn i dag. Ulike treslag tåler imidlertid skogbranner ulikt, og det er en dårlig idé å ha en skog med liten variasjon av tresorter, sier hun. 

Furutrær med tykk bark overlever branner greit, mens grana ikke gjør det. Store områder med plantet gran kan derfor være svært utsatt om det begynner å brenne.  

- Tett plantet skog uten et fuktig moselag i skogbunnen kan være mer utsatt for brann dersom det blir tørke, sier Thorsrud Teien. 

De siste årene har det vært både tørkeperioder, og større skogbranner også i Norge. Det har riktignok ikke vært store massedød-hendelser nylig, men vi har sett tilløp. 

– Etter tørkesommeren i 2018 så vi at gran i mange områder på Østlandet tørket ut på grunn av tørkestress. Med økende klimaendringer vil grana slite mange steder i landet. Hvis skogbruket skal bli motstandsdyktig mot klimaendringene, bør en vurdere å plante flere ulike treslag og treslag som tåler tørke bedre enn gran. Eksempler kan være eik og bjørk, sier Thorsrud Teien.