Mat og landbruk

Vi klarer oss ikke lenge på agurk, tomat og salat dersom en krise rammer. Skal vi styrke beredskapen, må vi produsere annerledes. Det er budskapet fra både forskere og grøntsektoren.

For bønder i Nepal og India er tilgang på vann avgjørende. Men klimaendringer fører til mer uforutsigbarhet – økt smeltevann, monsunregn og tørke. Det skaper store konsekvenser for avlinger og levebrød.

Storfe og sau er drøvtyggere med stort energibehov. Det gjør at produkter fra disse dyrene har stor klimaeffekt, hovedsakelig på grunn av utslipp av metan. Svin, kylling og fisk har langt lavere klimaeffekt. Minst klimapåvirkning har korn, frukt og grønt.

Til tross for økende bevissthet om klima og bærekraft, viser nye studier at få nordmenn er opptatt av klima når de handler i matbutikken. Vil bedre merking av matvarer kunne endre vanene våre?

På Hurumlandet tilpasser bøndene seg et klima i endring. Lengre vekstsesonger gir nye muligheter, men også flere utfordringer. Norsk landbruk må endre kurs for å henge med.

Hvilke virkemidler fungerer for å få folk til å ta klimavennlige valg i matbutikken? I sitt doktorgradsarbeid ser Nora Ytreberg på forbrukernes valg og hvilke hensyn som veier tyngst.

Utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – har på verdensbasis økt fra 1980 og frem til 2020, viser ny rapport.

Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980 og 2020.

Hvor bevisst er du i dine matvalg, og hva avgjør hva som havner i handlekurven? Klimamerking av matvarer testes ut hos flere dagligvarekjeder, men de er redde for å skremme deg bort. 

Lokalmatproduksjon kan bidra positivt til bærekraft både sosialt, økonomisk og miljømessig, men ikke nødvendigvis til store utslippskutt.