Kortreist og bærekraftig?

Norsk matpolitikk har de siste tiårene ikke lykkes med å nå sine mål. Både selvforsyningen og antall gårdsbruk er fallende. Inntjening i næringen er dårlig, og de viktigste klimatiltakene er vanskelig å få gjennomført. Men interessen for lokalmat er stor!

– I forskningsprosjektet GreenPace har vi sett på kjøp og salg av lokalmat i Salten og gjennom REKO-ringen i Bodø, sier Bjørn Vidar Vangelsten, seniorforsker hos Nordlandsforskning. Han har gjort studien sammen med Katrine Skagen, doktorgradsstipendiat hos CICERO.

– At lokalmat har fått et oppsving de siste ti-femten årene, gjør det ekstra spennende å se på mulighetene som ligger der, sier Vangelsten.

I prosjektet har de intervjuet lokalmataktører, analysert kjøp- og salgsdata, snakket med lokale matimportører i regionen, samt gjennomført en spørreundersøkelse blant brukere av REKO-ringen. Kundene ble spurt om hva de handler, hvor fornøyde de er og hva slags betydning REKO-ringen har for deres kosthold, deres syn på matproduksjon og -produsenter. REKO-ringen er en salgskanal hvor kundene kan handle direkte fra lokale matprodusenter, mens produsentene kan selge varer fra egen produksjon. REKO står for rettferdig konsum.

– I et selvforsyningsperspektiv er ikke volumet som omsettes særlig stort, men kontakten med produsenten og tilliten mellom produsent og konsument trekkes frem som viktig, viser resultatene fra spørreundersøkelsene, sier Vangelsten. Han understreker at respondentene sier at de er opptatt av lokal matkultur og god kvalitet på maten de kjøper.

Styrket matkultur og lokale arbeidsplasser

Studien viser at lokalmat er viktig for å bevare en mangfoldig produksjon.

– Sentraliseringen av pakking og prosessering har medført at det ikke lenger er mulig for en del småprodusenter å få solgt sine produkter i storskalasystemet. Lokale salgskanaler blir dermed eneste mulighet for småskala frukt, bær og grønnsakprodusenter i Nord-Norge, sier Vangelsten.

Gjennom intervjuene kom det også frem at lokalmat og lokale matinitiativer er viktig for bondens anseelse, styrking av matkultur og bevaring av gårdsbruk og kunnskap.

 – Dessuten er økonomiske aspekter som lokale arbeidsplasser, verdiskaping og mangfold i produksjon viktig å ta med, sier Vangelsten. Han tror at en levende lokalmatproduksjon kan bidra positivt til bærekraft både sosialt, økonomisk og miljømessig.

– Det blir da naturlig å stille spørsmål om hvordan matpolitikk, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå kan styrke lokale matsystemer. Det er jo et ønske å klare å bygge bro mellom lokalmat og det nasjonale matsystemet. Det handler da om å se på politikk og tiltak langs hele verdikjeden, slår Vangelsten fast.

Når det gjelder klimagassutslipp fra lokalmatproduksjon, er forskerne derimot usikker.

– Lokalmat gir kortere transportavstander, men det er ofte små volumer, noe som gjør transporten mer ineffektiv. Totaleffekten på klimagassutslipp er derfor usikker, sier Vangelsten.

 

Prosjektet GreenPace er finansiert av Noradapt – Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning