Solveig Aamodt

Verden har vært samlet i Colombia for å bli enige om veien videre for den historiske Naturavtalen fra 2022. Avtalen peker på at både bevaring og restaurering er viktig, og at land- og vannsystemer må sees i sammenheng.

Most countries have hard-to-abate “Achilles’ heel” sectors for domestic environmental action; in Latin America, these are large export-oriented primary industries like fossil-fuel extraction, mining, and industrial agriculture.   

Fornybare energiløsninger krever mye mineraler. Men kontrollen med mineralressursene er svært ujevnt fordelt. Hvordan vi kan dra nytte av dem, og samtidig ta vare på både befolkning og naturverdier, er fortsatt et stort spørsmål.

I løpet av 2024 er det valg i noen av verdens største demokratier, samt valg til EU parlamentet. India, USA, Storbritannia, EU og Indonesia er i tillegg blant de største utslippslandene, med tilsammen rundt 30 prosent av globale utslipp. Vi tar en kikk på hvilke konsekvenser valgene kan få for landenes klima- og energipolitikk. 

Er 2023 året India skal innfri sine ambisjoner i internasjonal politikk? Landet har lenge ønsket å ta globalt klimalederskap, CICERO forsker på om solkraft kan hjelpe på veien.

Mål om mer fornybar energi kan komme i konflikt med utviklingsmål. Hvordan kan overgangen til fornybar energi i verdens mest folkerike land bli mer rettferdig?

Trær, bekker, knauser og lav må flere steder vike for utbyggingen av fornybarprosjekter. Når reglene for kvotemarkedet innenfor FNs-systemet meisles ut, kjemper verdens urfolk for at deres verden ikke bare skal brytes ned til dollar, kvoter eller kWh.   

En temperaturøkning under 1,5-grader fremstår som urealistisk. Har målet likevel fortsatt verdi? Vi hører med et knippe CICERO-forskere om hva de tenker om framtiden til 1,5-gradersmålet. 

Mye har gått galt i 2022 og globale utslipp fortsetter å øke, men det meisles like fullt ut politikk flere steder i verden som gir håp om at det kanskje en dag vil snu: EU møter kriser med klimapolitikk, USA vedtar klimalov, Kina satser stort på fornybar og ny president i Brasil gir nytt håp for regnskogen.

Beslutningen om å opprette finansieringsordninger for tap og skade for spesielt sårbare land, var det største gjennombruddet på klimatoppmøtet i Egypt. På utslippsreduksjon, klimafinansering og kvotehandel var det liten fremgang.

CICEROs kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs var til stede i Egypt og fulgte klimaforhandlingene. Forskerne Steffen Kallbekken og Solveig Aamodt fulgte forhandlingene fra Oslo. Saken ble oppdatert fortløpende den siste uken av forhandlingene 2022.

CICERO følger COP27. Her finner dere informasjon om hvem som kan uttale seg til pressen og hvilke temaer de følger. 

Fra 6. til 18. november møtes ledere, ministere og diplomater fra alle verdens land for å komme et skritt lenger i det internasjonale klimasamarbeidet.

Ukraina står for 12 prosent av verdens eksport av hvete, i tillegg til store mengder mais og korn. Konsekvensene av krigen blir derfor store i flere ledd - også for land utenfor Europa.

De siste månedene har Brasil utviklet seg til å bli episenter for både tropisk avskoging og koronaviruset. Utfallet av de to krisene kan bli alvorlige og irreversible både på kort og lang sikt.

Avskogingen i deler av Brasils regnskogs- og savanneområder øker ved regimeskifter.  Når forvaltningen byttes ut utnytter avskogingskreftene styringsvakuumet som oppstår før en ny administrasjon er på plass. Denne gangen er det imidlertid en fare for at avskogingen vil fortsette å øke, også etter at den nye administrasjonen er kommet skikkelig i gang. 

For 2019 ønsker jeg at flere skal forstå at klimapolitikk ikke bare hører hjemme i Klima- og miljødepartementet. For at vi skal lykkes med klimatilpasning må omstilling være med i alle departement og på tvers av næringsliv, sivilsamfunn og politikk.

Brasil, India og Kina er tre ganske ulike land, men de har minst én ting felles: Klimakoalisjoner har vært viktige for å drive fram klimapolitikken deres. I en ny studie viser vi hvordan.