Ny sjef gir mer avskoging

Så sent som i 2012 var avskogingen i Brasil historisk lav og landet hadde vedtatt en klimalov som skulle holde avskogingen i sjakk. Sensommeren 2019 ble brasilianske storbyer innhyllet i røyken fra brennende regnskog, og situasjonen omtales som en global krise. Hva har skjedd?

Høsten 2018 valgte brasilianerne høyresidekandidaten Jair Messias Bolsonaro til sin nye president for de neste fire årene. Han lovet blant annet å føre en politikk som øker avskogingen i Amazonas.

Med slagordet «Brasil over alt, Gud over alle» ble Bolsonaro innsatt som president i januar 2019, og Brasil fikk en regjering som prioriterer kortsiktig økonomisk gevinst over klima- og miljøhensyn. Dermed ble alle ballene i Brasils klimapolitikk kastet opp i luften.

Bolsonaro fremstilte seg igjennom valgkampen som en redningsmann for et Brasil i politisk og økonomisk krise, men han er langt fra en messias for klima. Tvert imot føyer han seg inn i rekken av statsledere, med Trump og Putin i spissen, som ikke vil bidra til at verden unngår katastrofale klimaendringer.

(Se liste over foreløpige konsekvenser av Bolsonaros presidentskap i bunnen av saken.)

Ikke glem å regne med skogen! Avskoging utgjør
en betydelig del av Brasils klimagassutslipp

Regimeskifte betyr økt avskoging

Noe av økningen i avskogingen som vi har sett til nå i 2019 var forventet som resultat av presidentvalget. Forskning viser at avskogingen i Amazonasregnskogen og savanneområdet Cerrado i Brasil øker i år med regimeskifter. Store deler av forvaltningen byttes ut når en ny regjering overtar, og de som ønsker å avskoge benytter seg av styringsvakuumet som oppstår før en ny og fungerende administrasjon er på plass.

De vet godt at skogovervåking og håndheving av lover svekkes når så mye som 40-50 prosent av de ansatte i miljøforvaltningen byttes ut. Men med dagens politikk der verken regjering eller kongress tar avskoging på alvor, vil effekten av styringsvakuumet vedvare, og de positive klimaresultatene som Brasil har fått til gjennom stor reduksjon av avskogingen siden 2005, kan forsvinne på få år.

Hvis Brasil ikke klarer å stanse avskogingen i regnskogen, kan både Brasil og verden vinke farvel til målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Endringer Bolsonaro har gjort eller sagt han vil gjøre, som vil påvirke regnskogen negativt:

• Miljøreguleringer svekkes på flere punkter og det legges til rette for økt ressursutvinning i regnskogen.
• Budsjettene for håndheving av Brasils skoglovgivning kuttes. Dette utnyttes av de som tjener på avskoging fordi risikoen for å bli tatt for ulovlig avskoging er lav.
• I Amazonasfondet er styringskomiteen og den tekniske komiteen som beregner avskogingen fra år til år oppløst.
• Sjefen for Brasils institutt for romforskning (INPE), som satellittovervåker landarealer og rapporterer årlig avskoging, har fått sparken.
• Bolsonaro har sagt han vil privatisere INPE, noe som kan føre til mindre offentlig åpenhet rundt hva som skjer med landarealene i Brasil.
• Medlemmer i regjeringen uttrykker offentlig støtte til avskoging til fordel for landbruk, skogbruk, gruvevirksomhet etc.
• Bolsonaro omtaler urbefolkningen i negative ordelag og har gjort endringer i forvaltningen som fører til at urfolks rettigheter får lavere prioritet.
• Avdelingene som jobbet spesielt med klima i miljøverndepartementet og utenriksdepartementet er lagt ned.
• Miljøvernminister Ricardo Salles vil revurdere, omorganisere og kutte i regjeringens samarbeid med og støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner.