Verden går til valg

• Indonesia
• India
• USA
• Storbritannia
• EU

Vekst eller vern?

Av David Aled Williams, PhD, Senior Researcher, Chr. Michelsen Institute

Indonesias økonomiske ambisjoner gjør at utvikling ofte kommer på kant med hensynet til naturen.

Valget i februar vil ha viktige konsekvenser for klima- og energipolitikk. Indonesias enerisystem er 90 prosent fossilt, og selv om avskogingen er redusert, så forsvant det 2300 km2 primærskog bare i 2022. Primærskog er skog som i stor eller fullstendig grad er uberørt av mennesker.

Indonesias økonomiske ambisjoner gjør at utvikling ofte kommer på kant med hensynet til naturen. Indonesias miljøminister Siti Bakar utalte i forkant av klimaforhandlingene i Dubai at landets naturressurser må brukes til fordel for innbyggerne, og at utviklingen ikke må stanses på grunn av klimagassutlipp. Verdens tredje største demokrati sliter i oppoverbakke for tiden, med beskyldninger om at demokratiske rettigheter er på tilbakegang og om økt korrupsjon. Dette gjenspeiles i hvordan myndighetene håndterer miljøsaker: Politiet har for eksempel vært tunge på labben i å slå ned på aktivister som demonstrerer for miljøsaker og mot regjeringen. 

Favoritten til å vinne årets presidentvalg, Prabowo Subianto er en tidligere general med forretningsinteresser i fossil energi, palmeolje og fiskeri. Fra dagens posisjon som forsvarsminister har han promotert kassava-planten som en løsning på utfordringer med matsikkerhet, og startet opp et program for å øke kassava-produksjonen i Indonesia. Dette programmet førte til raseringen av store regnskogsområder i på Borneo, og hans motstandere omtaler det som miljøkriminalitet. 

Subiantos motstandere har imidlertid rettet oppmerksomhet mot sine miljøvennlige sider. 
Anies Baswedan er tidligere aktivist og guvernør i Jakarta. Han ønsker en grønnere gruvedrift, og sa på et valgmøte i Kalimantan at han vil kreve mer miljøvennlige metoder fra gruveindustrien. Ganjar Pranowo har bakgrunn i olje- og gassindustrien, og er guvernør i sentral Java. Han har tidligere kritisert skogsforvaltningen for korrupsjon. Å restaurere og tilbakeføre Indonesias natur er ett av valgløftene hans.

Når alt kommer til alt må imidlertid alle presidentkandidatene veie kostnadene opp mot nytten, når de vurderer miljøhensyn opp mot økonomisk vekst.

Usikker holdbarhet i klimapolitikken 

Av Guri Bang, professor, NMBU

Klima er et sterkt politisert saksfelt i amerikansk politikk, og de to partienes posisjoner står langt fra hverandre. Klimapolitikken i USA kan dermed påvirkes svært mye av valget i 2024, avhengig av hvem som vinner.

President Biden fikk i 2021/22 gjennomslag for styrking av USAs klimapolitikk da Inflation Reduction Act (IRA) og Bipartisan Infrastructure Law (BIL) ble vedtatt i Kongressen. Begge disse lovgivningene inneholder klimapolitiske komponenter som innebærer massive offentlige investeringer i en grønn omstilling av USAs økonomi og infrastruktur, med mål om grønn vekst og flere arbeidsplasser.

Rause støtteordninger for fornybar energi, batterifabrikker, elbiler og ladenett er stikkord her. Problemet for Biden og demokratene i den pågående valgkampen er at effektene ikke blir synlige før om flere år ettersom infrastrukturprosjekter og energiomstilling tar lang tid. I mellomtiden er velgernes bekymringer rundt egen økonomi dominerende, og Bidens reformer havner i skyggen av misnøye med høy prisvekst og økte lånerenter.

De høye bensinprisene er spesielt provoserende for mange velgere. Som så ofte før i USAs valgkamper blir Bill Clintons gamle slagord «It’s the economy, stupid» gjeldende også i 2024.

Dersom Donald Trump vinner fram i primærvalgene, som er sannsynlig, blir han republikanernes presidentkandidat i november. En ny Trump-presidentperiode vil bety et alvorlig tilbakeslag for klimapolitikken som Biden har igangsatt, særlig hvis republikanerne også får flertall i Senatet og Representantenes hus.

Kutt i budsjettene til IRA og BIL blir trolig en prioritert målsetning. Trump og republikanerne går til valg på mer utvinning av kull, olje og gass, færre miljøreguleringer og mindre offentlig pengebruk.

Skulle Biden og demokratene vinne valget vil satsingen på grønn omstilling fortsette, og dermed gi tiltakene i IRA og BIL en større sjanse til å gi synlige resultater

Avgjørende valg i EU

Av Torbjørg Jevnaker, CICERO

EU-valget 6-9. juni får avgjørende betydning for EUs klima- og energipolitikk. Høyere levekostnader og økte erfaringer med ekstremvær kan påvirke valgutfallet. Det gjenstår å se om EU vil få et styrket mandat innen klima- og energipolitikk eller oppleve en motreaksjon fra velgerne. Valg i medlemsland i 2023 viste strømninger i begge retninger. Spørreundersøkelser viser imidlertid at EU-innbyggerne tar klimaendringer svært alvorlig.

I EU-valget skal EU-borgere velge representanter til Europaparlamentet. Resultatet av EU-valget i form av fordelingen mellom de ulike partigruppene i Europaparlamentet kan påvirke ambisjonsnivå og virkemiddelutforming innenfor EUs klima- og energipolitikk. Etter det forrige EU-valget i 2019 brukte den grønne partigruppen sin vippeposisjon til å presse den nye Europakommisjonen til høyere klimaambisjoner.

EU-kommisjonen vil trolig presentere et forslag til et klimamål for 2040 allerede 6. februar. I fjor lovet den sittende klimakommissæren Auke Hoekstra et mål på 90 prosents kutt sammenlignet med 1990. Avhengig av posisjoneringen mellom medlemslandene utover våren kan et 2040-mål bli gjenstand for en EU-valgkamp som ventes å bli mer europeisk enn tidligere.

Stats- og regjeringssjefer fra EUs medlemsland vil i slutten av juni vedta en strategisk agenda for EU for de neste fem årene. Et 2040-mål vil kunne inkluderes her. Dette gjør både EU-valg og nasjonale valg i 2024 viktige for EUs klimaambisjoner.

EU-valget kan også dreie seg om fordelingseffekter knyttet til grønn omstilling. I 2024 er det tjue år siden EUs østutvidelse. Pandemi, energikrise og et globalt subsidiekappløp har medført omfattende bruk av offentlige midler. EUs medlemsland har fortsatt ulik økonomisk bæreevne. EU-valget er også en anledning til å diskutere felles europeisk innsats for å finansiere, og håndtere fordelingseffekter av, grønn omstilling.

Stø kurs i India

Av Solveig Aamodt og Karina Standal, CICERO

India vedtok en nasjonal klimaplan i 2008 og vil holde seg til den: Mer fornybart og mer kull.

India, verdens mest folkerike land og største demokrati, velger ny nasjonalforsamling i år. Med opp mot én milliard stemmeberettigete, er valget delt opp over flere uker i april og mai slik at det skal bli praktisk gjennomførbart. 

Sittende statsminister Narendra Modi fra Indias folkeparti (Bharatiya Janata Party, BJP) ligger an til å få flertall for sin koalisjon og bli gjenvalgt, slik han også gjorde i 2019. Opposisjonen, ledet av Kongresspartiet (India National Congress, INC) har imidlertid styrket seg siden forrige valg, og enkelte analytikere sier de kan få overraskende høy oppslutning. Men få tror at Modi må gå av, han er fortsatt en veldig populær statsminister, selv om flere av hans støttespillere kritiseres for illiberale holdninger.

Det er også få som tror at klimapolitikk kommer til å bli en viktig sak i årets valg. Modis klima- og energipolitikk bygger på en klimaplan som ble vedtatt av INC i 2008, så selv om Modi mot formodning skulle tape dette valget, er det ikke ventet store endringer på klima- og energifeltet. Regjeringen går inn for storstilt utbygging av fornybar energi, spesielt vind- og solkraft, og grønt hydrogen, men også fortsatt satsing på kullkraft.

Det som skiller Modis regjering mest fra forrige på klimafeltet, er stadig mindre involvering av sivilsamfunnet i utviklingen av klimapolitikk, og gitt enda mer oppmerksomhet til næringslivet. 

Mot klimavalg i Storbritannia

Av: Fay Farstad, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Klima kan bli en av de viktigste sakene under det britiske valget. De konservative maner til pragmatisme, mens Labour vil ha fortgang i klimaomstillingen.

Selv om Storbritannias klimamål om å komme til netto null utslipp i 2050 ligger fast, har nåværende statsminister Rishi Sunak reversert eller utsatt sentrale deler av klimapolitikken. Sunak argumenterer for at målet må oppnås på en mer ‘pragmatisk, forholdsmessig og realistisk måte’ som skåner folk sine lommebøker. 

For eksempel har forbudet mot salg av nye bensin- og dieselbiler i 2030 nå blitt utsatt til 2035. Store deler av næringslivet i Storbritannia har kritisert Sunak sin tilnærming, og det britiske klimarådet har advart mot å senke tempoet i omstillingen. 

Trolig senker Sunak ambisjonsnivået for å blidgjøre den mer konservative delen av partiet, men også fordi dette er en sak hvor han kan presentere et alternativ til Labour. Labour har under Sir Keir Starmer beveget seg mer til sentrum for å kapre konservative velgere, men på klima fremviser de en progressiv linje.

Valget kan derfor bli ganske skjebnesvangert for Storbritannias tilnærming til klima fremover, og om man tar en mer pessimistisk eller optimistisk tilnærming til netto null-målet.

Grafikk og redigering: Eilif Ursin Reed, CICERO. Utslippstall er fra Global Carbon Budget - se mer grafikk her.