- Verden skal verne myr og våtmark

I avtalen spiller våtmark og myr en viktig rolle, men hvordan diskuteres det i de internasjonale forhandlingene, og hva må egentlig landene gjøre?

Byen Cali i Colombia har de siste to ukene vært vertsby for det 16. toppmøtet for partene i FNs Biodiversitetskonvensjon, CBD COP16. Her har ministre og andre ledere fra hele verden diskutert og forhandlet for å konkretisere hva som må gjøres for å nå de vedtatte målene om å bevare biologisk mangfold, sikre bærekraftig bruk av biologiske ressurser, og sikre en rettferdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetisk ressurser.

For å følge opp Kunming-Montreal rammeverket som ble undertegnet i 2022, også kalt Naturavtalen, skulle alle land revidere og oppdatere nasjonale biodiversitetsstrategier i forkant av møtet i Cali. Norges biodiversitetsstrategi ble presentert som Stortingsmeldingen Norsk handlingsplan for naturmangfold 27. september i år.

Myr er ikke nevnt spesielt i Naturavtalen, men rammeverket vektlegger at alle økosystemer må bevares og restaureres, og at de henger sammen og er avhengige av hverandre. Flere organisasjoner som jobber spesielt med myrer og våtmarker var veldig aktive i Cali og la stor vekt på at våtmarker er hjem til unike arter, de er viktige bindeledd mellom land- og vannsystemer, og at de i flere områder er kritisk truet. Den internasjonale oppmerksomheten rundt våtmarker omfatter områder som mangroveskoger, sletter som står under vann deler av året, elvedeltaer, myrer, sumper, og sumpskoger. Alle disse områdene ble i Cali trukket fram som kritiske å bevare og restaurere fordi de også er viktige karbonlagre og dermed bidrar i kampen mot klimaendringene.

Igjenfylling og drenering av myrer er imidlertid utbredt i store deler av verden, spesielt i forbindelse med utbygging av infrastruktur som byer, veier og havneanlegg. Organisasjonene som jobber med våtmarker rapporterer at det er de økosystemene som forsvinner i størst tempo. De legger derfor stor innsats i å hjelpe land med å restaurere og bevare disse områdene. Wetlands International har gått gjennom alle de innmeldte biodiversitetsstrategiene, og finner at 83 prosent av dem inneholder formuleringer om våtmarker, myrer og ferskvannsystemer. Også Norges handlingsplan sier blant annet at vi er et av de europeiske landene med mest myr, at vi gjennom Bernkonvensjonen er spesielt forpliktet til å verne ulike typer myr, og at arealinngrep er den størst trusselen mot våtmarker i Norge.

Små områder landet rundt 

Norge er også forpliktet til å verne våtmarksområder definert som særlig viktige under den internasjonale Ramsarkonvensjonen (Konvensjonen om våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vannfugler). Ifølge Miljødirektoratet er det nå 63 Ramsar-områder i Norge, inkludert 9 områder på eller ved Svalbard. Det største Ramsarområdet i Norge er Hopen naturreservat på Svalbard, der mer enn 3000 kvadratkilometer land og vann er vernet. De fleste andre verneområdene er små, men spredt rundt i hele landet og bevaringen av dem avhenger av at også områdene rundt bevarer sine økosystemfunksjoner.

Oppgaven for forhandlerne i Cali var å bringe forpliktelsene i alle disse konvensjonene og avtalene sammen, samt å øke landenes villighet til å prioritere vern og restaurering over andre politiske hensyn. Gjennom de to ukene var det knyttet mest spenning til om landene skulle klare å bli enige om et nytt globalt fond for bevaring av biodiversitet. Flere land, også Norge, la penger på bordet til et slikt fond, men det ble ikke full enighet om hvordan noe slikt  skal fungere. Alt tyder på at det trengs økt oppmerksomhet  på bevaring og restaurering av myr og andre økosystemer fra lokalt til internasjonalt nivå i årene framover. Særlig viktig er det å se på  hvordan de ulike systemene henger sammen og avhenger av hverandre.