India sikter mot global klimarolle

I prosjektet INDGREEN som CICERO har sammen med TERI School of Advanced Studies in New Delhi, analyserer vi den India-initierte globale alliansen for solkraft, International Solar Alliance (ISA), for å finne ut hvorvidt den bidrar til økt indisk klimalederskap. 

2023 er Indias år

Allerede i mars begynte statsminister Narendra Modi med oppsummeringen av 2023 som et storslått år for India. Hans liste over prestasjoner inneholdt blant annet to Oscar-priser, full elektrifisering av jernbanenettet, samt oppnåelsen av flere klima- og energimål, blant dem Indias første grønne budsjett. Det som også gjør Indias rolle spesiell i 2023 er at de kommer til å gå forbi Kina og bli verdens mest folkerike land i år. India har dessuten, frem til desember 2023, presidentskapet i G20, en samarbeidsgruppe for verdens 19 største økonomier og EU. Under slagordet «One Earth, One Family, One Future» skal India i år holde en rekke toppmøter for G20 landenes ministre og statsledere. Mer enn tidligere ligger det derfor an til at Indias uttalte mål om globalt klimalederskap er innen rekkevidde.

Likevel er mange av prosjektene som kan gi India en lederposisjon fortsatt i startfasen. I tillegg til økt klimainnsats på hjemmebane må de også vise internasjonalt at de kan lede an på andre felt enn å beskylde rike land for å gjøre for lite. International Solar Alliance (ISA) er et av initiativene som har som mål å gi India en viktigere rolle i global klimaomstilling. ISA har hovedkontor i Gurugram, like utenfor New Delhi, og med India i front er ISA en av få internasjonale klimainitiativ ledet av og for det globale Sør.

Mål om stabil energitilgang

International Solar Alliance (ISA) ble lansert av India og Frankrike på klimatoppmøtet i Paris i 2015 med mål om å bekjempe klimaendringer gjennom økt distribusjon av solenergiløsninger. Et eksempel er solcellepanel på tak som bidrar til oppvarming i hjemmet. ISA er en multilateral traktatbasert organisasjon, som betyr at flere stater har undertegnet en formell avtale som har blitt forhandlet frem. Per i dag har 109 stater signert ISAs rammeavtale og blitt medlem. Norge er også med. Alle stater anerkjent av FN kan bli med i alliansen, men ISAs fokus i distribusjonen av solenergiløsninger er på mindre utviklede land, særlig land i Afrika.

ISA er ambisiøs, de ønsker å mobilisere finansielle midler, redusere risiko – særlig for investorer, og kapasitetsbygging gjennom kunnskap og opplæring rundt solenergiløsninger lokalt. ISA har derfor som mål å bygge ut fornybare energikilder og samtidig sikre bedre og mer stabil tilgang til energi i fattige og mindre utviklede deler av verden. 

Gjennom ni offisielle program tar ISA for seg spesifikke solenergiløsninger – for eksempel solcellepanel på tak, solenergidrevne kjøretøy, ladestasjoner og vanningssystemer for bønder – og en hel del andre større og mindre initiativ. I praksis har det imidlertid vært mer snakk enn handling så langt. Gjennom møter med finansielle institusjoner og investorer har de fått lovnader om rundt 80 millioner amerikanske dollar. ISA har også publisert flere elektroniske håndbøker om de ulike teknologiene, gjennomført seminarer, workshops og deltatt aktivt på klimatoppmøtene. Når det kommer til faktisk utbygging av solenergiløsninger har prosessen imidlertid gått tregere.

Av faktisk utbygging har noen få land så langt fått finansiering og hjelp av ISA til å sette opp det de kaller demonstrasjonsprosjekter, som er solenergiløsninger i mindre skala. Landene må selv uttrykke interesse og lage en detaljert prosjektplan, med eller uten hjelp fra ISA, før igangsettelse av prosjektet. ISA har for eksempel bidratt til å installere en soldrevet vannpumpe i Etiopia, et soldrevet kjølelager i Senegal og solceller for å oppnå mer stabil strømtilgang på et sykehus på Mauritius.

Indisk klimalederskap gjennom ISA?

Som med flere andre initiativer i internasjonal klimapolitikk, har det tatt lengre tid enn forventet å få i gang konkrete prosjekter under ISA. Det er derfor for tidlig å si hvor stor rolle alliansen kan spille i å øke innstalleringen av og tilgangen til solenergi i de delene av verden som trenger det mest. Det som derimot er mulig å si noe om er hvordan India kan spille en viktig rolle gjennom ISA.

På verdensbasis er det et stort sprik mellom etterspørsel etter solenergi, og tilbudet fra investorer som vil satse på fattige land med ustabile valutaer og mangelfull finansregulering. India har allerede mange typer solenergiprosjekter i ulike deler av landet og har mye erfaring som er nyttig for både investorer og land som ønsker flere investeringer i solenergi. Det er imidlertid uenighet blant ekspertene om ISA trengs for å få fortgang i solenergiinvesteringer, eller om eksisterende organisasjoner kan gjøre den samme jobben. India ser imidlertid på seg selv som en representant for andre land i det globale Sør. Dette kan være tillitsvekkende ettersom det ikke er mange andre land som snakker med troverdig stemme på vegne av fattige land, og som samtidig er store nok til at de rike landene må høre etter. India vet hvor skoen trykker i de fattige landene, men vet også hvilket potensial som ligger i deres befolkninger.

En viktig rolle for ISA kan derfor være å bidra til å skape tillitt mellom donorer av klimafinansiering og mottagerland. De kan også ta på seg økonomisk risiko i prosjekter, slik at det blir mindre risikabelt å investere. Gjennom ISA har India tatt de første mot en større praktisk rolle i global klimaomstilling, men for å nå opp til ambisjonene om lederskap gjenstår en del jobb. Tempoet må opp og resultatene må bli større og synligere for at ISA skal være en fortrukken partner for både givere og mottagere av global klimafinansiering.