Hva skjer etter 1,5?

Stadig færre forskere tror det vil være mulig å holde temperaturøkningen under 1,5 grader. Alle scenarier i FNs klimapanels siste rapport som holder seg under 1,5 grader, forutsetter at de globale utslippene begynner å avta senest i 2020 og at de er kraftig redusert allerede før 2025. I virkeligheten fortsetter utslippene å øke.

Jo varmere det blir, desto verre blir utfallet. Målet om 1,5-grader var satt for å holde konsekvensene så lave som mulig. Temperaturen vil sannsynligvis øke mer enn det, og det gjør at konsekvensen blir større. I takt med at oppvarmingen stiger, vil livsgrunnlaget gradvis forsvinne i enkelte områder på jorda. Lavtliggende øystater vil bli ubeboelige. Ørkenområder vil spre seg. Liv vil gå tapt, som i Pakistan i sommer. Hvordan skal vi snakke om dette?

CICERO-forsker Jan Fuglestvedt er sentral i arbeidet til FNs klimapanel. Han advarer mot å se på 1,5-gradersmålet som et absolutt være eller ikke være.

– Resultatene av klimaendringene blir gradvis mer alvorlig desto mer temperaturen øker. Det vil være alvorlige konsekvenser allerede før vi når en oppvarming på 1,5 grader, men det er mye bedre om vi klarer å begrense økningen til 1,7 sammenlignet med for eksempel 1,9 grader.

– Det er også en mulighet at temperaturøkningen stiger til for eksempel 1,7 grader og at den etter noen tiår faller tilbake under 1,5. Men verden har foreløpig ikke noen god plan for hvordan vi skal klare å få temperaturen til å avta etter en midlertidig overskridelse av 1,5 graders-nivået.

– Internasjonalt er det stadig flere som snakker om såkalt solar radiation modification. (Se faktaboks.) Dette fremstilles av enkelte, for eksempel The Overshoot commission, som en mulighet for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader. Men denne teknologien kan ha alvorlige bivirkninger vi ikke kjenner til. Blant annet kan nedbørsmønstre endre seg noe, som igjen kan ha stor påvirkning på matproduksjonen enkelte steder.

– Jeg mener det er stor grunn til bekymring for ukoordinert storskala bruk av dette som et tiltak mot oppvarming.  Man må passe seg for tiltak som potensielt kan forverre situasjonen.

Solveig Aamodt er statsviter og forsker på internasjonal klimapolitikk. Hun mener 1,5-gradersmålet har stor verdi selv om det ikke er mulig å holde.

– Politiske mål er ofte ambisiøse. Vi har et mål om null drepte i trafikken og gir ikke opp dette selv om 118 mennesker mistet livet på norske veier i 2022. Ambisiøse mål inspirerer, bidrar til innovasjon og gjør at vi strekker oss mer enn vi ville gjort uten målene.

– Samtidig må vi være ærlige om at 1,5-graders målet ikke vil bli nådd og at dette har helt konkrete konsekvenser for mennesker som lever i dag. Enkelte øystater vil bli ubeboelige fordi verden fortsetter å bruke mer fossil energi. Det er en prioritering verden har gjort og som vi må tørre å snakke ærlig om. Fremover mener jeg vi også må tørre å diskutere hva vi skal bevare og hva som eventuelt skal gå tapt. På den måten blir de politiske prioriteringene tydeligere. Noe går tapt allerede i dag, før vi har nådd 1,5 grader.

Steffen Kallbekken er økonom og følger blant annet de internasjonale klimaforhandlingene tett.

– Om du sikter på månen så lander du kanskje på taket. 1,5-gradersmålet motiverer til handling og som FNs klimapanels rapport dokumenterer, så gjennomføres det politikk som reduserer utslippene. Verdens land har til sammen lagt løfter på bordet som vil redusere oppvarmingen til mellom 2 og 3 grader dersom de innfris. Veldig mange land har ambisjoner om å være «netto null» i 2050. Målene hadde neppe vært så ambisiøse uten 1,5-gradersmålet. Det er viktig å minne om at før Parisavtalen var oppvarmingen på vei mot mellom 3 og 4 grader.

– Det som bekymrer meg er retorikken om at 1,5 grader er et slags magisk vippepunkt som vi for enhver pris ikke må passere. Vi kommer høyst sannsynlig til å passere 1,5 en gang på 2030-tallet. Hva skjer den dagen? Vil folk gi opp å kutte utslippene fordi vi uansett ikke nådde målet? Mister folk tillit til klimaforskere og politikere fordi grensen ble passert uten at verden gikk under, selv om konsekvensene definitivt vil være alvorlige og høyst merkbare? Jeg tenker det er viktigere å fokusere på at konsekvensene blir mer alvorlige for hver tidels og hundredels grad oppvarmingen øker. Alt vi klarer å kutte av utslipp hjelper med å redusere konsekvensene, og det må vi aldri miste av syne.