Klimaendringene vi kan vente oss

Ifølge Klimapanelet vil vi antageligvis passere 1,5 graders oppvarming før 2040, og at vi kan få enkeltår med en oppvarming på 1,5 grader allerede før 2030.

Ifølge britiske Met Office var gjennomsnittet for 2022 1,16 grader over normalen. For 2023 regner de med en oppvarming på 1,2 grader, med et øvre estimat på 1,32. De har vanligvis truffet ganske bra. Om noe så har de vært litt forsiktige i anslagene sine.

At vi styrer mot 1,5 grader er det med andre ord liten tvil om. Alle scenarioene som gir oss en oppvarming på 1,5 grader eller lavere mot slutten av århundret, baserer seg på at vi fjerner mer co₂ fra atmosfæren enn vi slipper ut. Om dette er mulig, er det virkelig ingen som vet, men at det blir vanskelig er de fleste enige om.

Så da snakker vi kanskje om et sted mellom 1,5 og 2 grader oppvarming i 2100? Kanskje. Hvor varmt det blir til slutt er det heller ingen som vet, fordi det i stor grad avhenger av hva vi mennesker foretar oss de neste tiåerene.

Under følger et knippe konsekvenser som klimaforskerne er rimelig sikre på vil inntreffe, hvis oppvarmingen skulle lande på 1,5 til 2 grader.

Ekstrem varme som tidligere statistisk sett bare oppstod én gang hvert tiende år, vil ved 2 graders global oppvarming oppstå omtrent fem ganger i tiåret. Mens de enda sjeldnere og kraftigere hetebølgene, som tidligere ville oppstå bare én gang hvert femtiende år kan komme like ofte som et olympisk mesterskap - omtrent hvert fjerde år.

• Klimapanelets 6. hovedrapport, Summary for Policymakers Fig. SPM.6

Allerede ved 1,5 graders oppvarming antar forskerne at vi vil få hyppigere og kraftigere nedbør flere steder i verden - deriblant i Europa. 

• Klimapanelets 6. hovedrapport, WGI, Summary for Policymakers C.2.2-3

De tropiske korallrevene på grunt vann vil i følge FNs klimapanel ikke tåle en oppvarming på to grader. Hvis global oppvarming passerer to grader vil nærmest alle slike koraller dø. Skulle vi klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil 70-90 prosent av verdens tropiske korallrev i snorkeldybde dø. 

• Spesialrapporten for 1,5 grader, Summary for Policymakers, B.4.2

Arktis varmes raskere enn det globale gjennomsnittet. Mest sannsynlig dobbelt så raskt. Så hvis verden er 1,5 grader varmere i 2100 - er Arktis 3 grader varmere. Størst vil endringen være på de kaldeste dagene om vinteren, hvor oppvarmingen vil være tre ganger det globale gjennomsnittet, altså fire grader varmere enn i dag, med en oppvarming på 1,5 grader. 

• Klimapanelets 6. hovedrapport, Summary for Policymakers B.2.3

I en artikkel publisert i Science 5. januar 2023, levnes flere av verdens isbreer liten sjanse til å overleve dette århundret. Ifølge forskerne bak artikkelen kan halvparten av verdens breer forsvinne i løpet av århundret - selv om global oppvarming begrenses til 1,5 grader. Og mer enn halvparten av disse igjen vil mest sannsynlig forsvinne før 2050. De isbreene som ikke forsvinner vil krympe, og bidra til fortsatt havnivåstigning. Når breene forsvinner, mister også flere mennesker tilgang til ferskvann. 

Se også Klimapanelets 6. hovedrapport, Summary for Policymakers B.5.2

Global oppvarming på 1,5 grader vil føre til en isfri sommer på nordpolen per hundre år, mens 2 graders oppvarming vil gi en isfri sommer hvert tiår. Vi kan forvente at polhavet i Arktis har en praktisk talt isfri september, minst én gang før 2050. 

• Spesialrapporten for 1,5 grader, Summary for Policymakers, B.4.1
• Klimapanelets 6. hovedrapport, Summary for Policymakers B.2.5

De klimaendringene vi allerede har satt i gang har ført til  bresmelting og oppvarming av dyphavet. Dette lar seg ikke stanse så lett. Derfor er det ventet at havnivået vil fortsette å stige de neste to tusen årene. Nøyaktig hvor mye økningen blir er forskningen litt usikker på, men klimapanelet antar 2 - 3 meter hvis oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, og 3 - 6 meter hvis oppvarmingen begrenses til 2 grader. På kort sikt antar scenarioene at vil havnivået vil være mellom 30 og 80 cm høyere i 2100 sammenlignet med i dag, avhengig av hvor raskt vi klarer å kutte i klimagassutslippene. 

• Klimapanelets 6. hovedrapport, WGI, Summary for Policymakers B.5.3-4

Hetebølger, tørke, flom og havnivåstigning vil true matsikkerheten ved oppvarming på mellom 1,5 og 2 grader. Ved oppvarming på 2 grader og høyere, vil matsikkerheten til spesielt mennesker i regioner i Afrika, Sør-Asia, Mellom- og Sør-Amerika, samt små øystater trues. Dette vil føre til feilernæring og nød. 

• Klimapanelets 6. hovedrapport, WGII, Summary for Policymakers B.4.3