Arktis

Vippepunkter kan komme først der oppvarmingen går raskt – som i Arktis. CICERO-forsker er imidlertid ikke redd for snarlige, brå endringer i nord.   

Energibruk i arktiske strøk baserer seg i dag hovedsakelig på fossile kilder og ofte dyre importløsninger. Flere små samfunn planlegger overgang til fornybar energi. Med utgangspunkt i erfaringer fra Longyearbyen, ser CICERO-forskere på hva som påvirker aksepten for nye energiløsninger og hvor raskt det kan skje.

Når isen smelter i Arktis, kan det påvirke alt fra vinterstormer i Norge til framtidsplanene for internasjonale shippingselskaper.  

Store myrområder i Arktis er fryst ned i permafrost. Disse områdene inneholder enorme mengder karbon, som potensielt kan frigjøres som co₂ eller metan når permafrosten tiner. CICERO-forskere studerer omfang og konsekvenser av dette.

Kraftforsyningen i Norge er viktigere enn noensinne, men er ledningsnettet vårt rustet for fremtidens klima? CICERO har deltatt i et forskningsprosjekt om ising på kraftledninger. 

1,5 grader nærmer seg raskt og vil passeres før 2040. Vil vi klare å begrense oppvarmingen til under 2 grader, som er målet i Parisavtalen? Her er en liten påminnelse om hva en oppvarming på mellom 1,5 til 2 grader mot slutten av århundret kan innebære. 

Arktis er i endring. Klimaendringene truer med å flytte både skogbranner og tordenvær lenger nord. Hvordan vil dette påvirke skogen, klimaet og menneskene?

Debatten om hvor iskanten i Arktis går, har pågått i årevis, og blitt en kamp om store deler av våre nordligste havområder. Hvorfor har saken blitt så kontroversiell?

– Vi hadde en periode i 2016 med enorme nedbørsmengder. Flere naboer ble både evakuert og måtte flytte på grunn av skredfare. Da blir man jo litt utrygg.

Vi observerer raske endringer i Arktis, men omfanget av konsekvensene vet vi lite om. Her er fem ting vi vet at vi ikke vet.