Ising på kraftledninger

Du har kanskje sett det selv, lange pølser av snø eller is som henger rundt strømledningene. Noen ganger kan vekten av disse bli så tung at ledningen havarerer og fører til strømbrudd. Slike strømbrudd kan ha store konsekvenser for samfunnet og ikke minst føre til betydelige kostnader for Statnett, som er det statseide foretaket med ansvar for å drifte elektrisitetsnettet i Norge. I blant må isen fjernes ved at et helikopter med en hengende tømmerstokk slår mot ledningene (se bilde), noe som ikke er ideelt for ledningen og heller ikke er ufarlig for de involverte. I løpet av de siste femten årene har  Statnett i snitt hatt ett havari i året relatert til ising, med alt fra ødelagte enkeltkomponenter til totalt mastehavari med store kostnader. Ising koster Statnett flere millioner årlig i form av befaring, inspeksjon av feil, større slitasje og utbedringer, i tillegg til kostnader ved energi som ikke blir levert. 

To typer ising 

Såkalt «skyising» er det største problemet i Norge og opptrer hovedsakelig i høyereliggende terreng. Her er kraftledningene ofte lite tilgjengelige, så kostnadene er derfor store når det blir skader på ledningsnettet. Skyising dannes ved at underkjølte skydråper fryser når de kommer i kontakt med overflaten, gjerne når det er mye vind. I lavlandet kan det også oppstå ising, men i form av såkalt «våtsnøising», som dannes ved at store mengder nedbør, i form av våt snø, fester seg til overflaten ved temperaturer like over null grader.  

Å forutsi og forhindre ising 

CICERO-forskerne Øivind Hodnebrog og Maria Sand har vært en del av Forskningsrådsprosjektet Icebox, som ble ledet av Statnett og ferdigstilt i 2022. ICEBOX involverte både teknologiselskaper og forskere for å finne løsninger på hvordan man bedre kan  forutsi og forhindre ising, samt fjerne islastene fra ledningene. Ved hjelp av værvarslingsmodeller koblet sammen med en isingsmodell kan islaster beregnes og benyttes til å dimensjonere kraftledningene for tilstrekkelig mengde is; verktøy for dette har blitt forsket frem og videreutviklet gjennom ICEBOX-prosjektet. Men slike verktøy baserer seg kun på historiske værdata og det er dermed usikkert om kraftledningsnettet vil tåle fremtidens klima.

Fremtidens ising 

CICERO sin rolle i prosjektet var å benytte avanserte klimamodeller til å beregne hvordan meteorologiske forhold i Norge endrer seg i et fremtidig klima. Dette ble utført i tett samarbeid med Kjeller Vindteknikk (nå Norconsult), som benyttet resultatene videre til isingsberegninger. Artikkelen som beskriver funnene er for tiden under fagfellevurdering for publisering i en forskningsjournal, men Emilie Iversen ved Kjeller Vindteknikk disputerte nylig for sin doktorgrad basert på ICEBOX-resultatene. I hovedsak viser resultatene at fremtidens klima gir mer våtsnøising, bortsett fra helt ute på kysten, mens endringene i skyising er mer usikre og avhenger i større grad av hvor store drivhusgassutslippene våre, og den påfølgende regionale oppvarmingen, kommer til å bli. 

ICEBOX-prosjektet stod for  det hittil mest detaljerte studiet av ising i fremtiden i Norge. Likevel er det  behov for mer kunnskap. Klimaendringenes betydning på ising vil være viktig å ta hensyn til i planleggingen av nye kraftledningstraséer, og kan også være relevant for andre aktører, for eksempel  innenfor vindkraftproduksjon. 

Emilie Claussen Iversen og Bjørn Egil Nygaard  fra Kjeller Vindteknikk (Norconsult) og Øyvind Welgaard fra Statnett har også bidratt til denne saken.