Buldrende torden og rasende skogbranner

11. august 2019 lød det uvante lyder fra skydekket over Nordpolen: Tordenskrall. Antageligvis var det ingen i nærheten til å høre det, men værsatellittenes måleinstrumenter registrerte lynnedslag, og sendte informasjonen videre til blant andre meteorolog Chris Vagasky i teknologi- og miljøovervåkingsselskapet Vaisala. Ifølge ham selv er han alltid på jakt etter interessante lynnedslag:

–  Jeg hadde tidligere registrert lyn nær Utqiagvik (i Alaska red. anm), men aldri så langt nord som dette. Så det var ganske unikt, sier Vagasky.

Han informerte straks kollegaene sine, som satte i gang med å analysere værdataene. I dagene som fulgte slo lynet ned flere ganger. Ett av dem bare fem mil fra Nordpolen. Det står nå oppført i Guinnes Rekordbok som nordligste registrerte lynnedslag.

Tordenvær er generelt ganske uvanlig i Arktis, men Vagasky og kollegene hans kan ha fått et lite innblikk i noe som kan bli langt vanligere mot slutten av århundret.

Mer lyn mot nord

En ny forskningsartikkel viser at antall lynnedslag langs den Arktiske tregrensen kan være doblet innen århundret er omme. Med stigende temperaturer vil «vanlig» tordenvær flytte seg 500 km nordover ifølge forskerne bak artikkelen. Beregningene tar riktignok utgangspunkt i et worst-case høyutslippscenario (RCP8.5). I tillegg finnes det annen forskning som viser at lyn og torden allerede har blitt vanligere i Arktis i løpet av de siste ti årene.

Dette kan få konsekvenser for verdens største skog – taigaen, som strekker seg som et tjukt grønt belte langs polarsirkelen fra Norge, igjennom Russland og Canada. I 12 000 år har den ligget der den ligger, etter at den gradvis flyttet seg nordover da de store isbreene trakk seg tilbake etter siste istid. Nå kan den være på flyttefot igjen. Om ikke med lynets hastighet, men ved hjelp av det.

Lynnedslag er en vanlig årsak til skogbranner i deler av Arktis. Og områder med flere lynnedslag opplever flere skogbranner. Kombinert med høyere sommertemperaturer og hyppigere hetebølger, kan dette føre til økt risiko for flere skogbranner. Skogbranner er i seg selv ikke nødvendigvis negative for selve skogen, tvert imot er det viktig del av en skogsnaturlige syklus, som rydder plass til nye arter, både planter og dyr. I deler av Arktis kan det til og med bety mer skog!

Mer skog, mer trøbbel?

Forskerne bak artikkelen Future increases in Arctic lightning and fire risk for permafrost carbon peker på at flere branner i de nordligste områdene, hvor skogen møter den treløse tundraen, vil favorisere busker og trær foran den lave vegetasjonen som eksisterer i dag. Når brannen svir bort gress og lave busker, blir det lettere for frø fra trær å slå rot, og slik vil skogen sakte vokse og bevege seg nordover

Men flere trær og mer skog? Er ikke det bare positivt da? Treplanting trekkes jo ofte fram som et klimatiltak?

–  Om skogdekket vokser eller krymper kan ikke defineres som enten negativt eller positivt for klimaet. Alt avhenger av hvor det skjer og hvilket tidsperspektiv man velger å se på, sier Ryan Bright, seniorforsker ved divisjon for skog og utmark ved NIBIO.

Grovt sett regulerer skogen klimaet på to måter: Ved å absorbere CO₂ i fotosyntesen, samt ved å dekke over store areal, og på den måten påvirke hvor mye av sollyset som reflekteres eller absorberes. Dette kalles albedo-effekten. Hvis skogen brer seg nordover, over områder hvor det tidligere ikke var skog, vil vegetasjonen endre landskapet: Hvor det om vinteren tidligere var en hvit snødekt slette vil det nå være mørk skog. Denne mørke skogen vil absorbere mer solenergi enn en hvit overflate. Dermed vil det være en klimaeffekt fra både arealendringen og fra CO₂-utslippene fra selve brannen. I tillegg kan branner i dette området svi av et isolerende lag av mose over permafrosten. Når permafrosten tiner vil store mengder av klimagassen metan frigjøres. Alt dette kan forsterke den oppvarmingen vi allerede ser i Arktis.

– Men hvis en skogbrann finner sted i et mildere klima i Arktis, ved havet for eksempel, hvor vinteren er kortere og vekstsesongen lenger, kan klimaeffekten fra tapet av karbonlageret være større enn effekten fra endret albedo, rett og slett fordi kontrasten mellom før og etter brannen ikke er like stor, sier Bright.

Bright peker imidlertid på at endring i albedo vil bli mindre relevant i framtiden, siden våre klimagassutslipp allerede har satt i gang en oppvarming i Arktis som vil føre til mindre snødekke og lengre vekstsesong. Da vil endringer i skogens evne til å lagre karbon bli mer relevant.

– Den boreale skogen flytter på seg og endrer seg i lange sykluser. Hvis klimaendringene fører til hyppigere skogbranner, betyr det ganske enkelt at endringer i skogens artssammensetning og utbredelse vil gå raskere enn det har gjort til nå, sier Bright.

Selve skogen klarer seg, altså. Men endringer vil fortsatt ha konsekvenser. Ny skog vil bruke flere år på å lagre like mye karbon som den gamle, og hvis den nye skogen inneholder mer løvskog enn gran – så vil den sjelden kunne ta opp like mye karbon som den opprinnelige skogen. På lang sikt kan imidlertid et større innslag av løvtrær gjøre skogen mer motstandsdyktig mot skogbrann, ifølge Bright.

Menneskene i skogen

Økt risiko for skogbranner i Arktis kan være utfordrende for menneskene som bor der.

– Skogbranner setter store spor i naturen, men kan også være skadelig for folks helse, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund.

Tronstad Lund leder forskningsprosjektet ACRoBEAR ved CICERO, som skal forske på koblinger mellom klimaendringer, skogbranner og helseeffekter. Hun peker på at branner fører til forhøyede nivåer av partikler og ozon i atmosfæren, og skadelige nivåer av luftforurensning blir ofte registrert mange steder i nærheten av en større skogbrann.

Da skogbrannene raste i Russland i 2010, økte dødeligheten betraktelig i storbyen Moskva. Noe som ble direkte knyttet til kombinasjonen av høye temperaturer og dårlig luftkvalitet som følge av store skogbranner utenfor byen.

– Det er mye vi ikke vet om hvordan beregne risiko for skogbranner, og om hvor motstandsdyktige lokalsamfunn er mot de helsemessige konsekvensene av flere skogbranner, sier Tronstad Lund.

Hun peker på at selv om de klimatiske endringene øker risikoen for skogbranner, ved at vi får lengre tørkeperioder og kraftigere hetebølger, betyr ikke det nødvendigvis at de må bli vanligere over alt.

– I områder hvor det bor mennesker, er også mennesker ofte årsaken til skogbrann. I disse områdene vil det ha stor betydning hvordan man håndterer den økte risiko for skogbrann, sier Tronstad Lund.

– Alt som trengs er en gnist.