Marianne Tronstad Lund

70 prosent av verdens befolkning står foran voldsomme endringer i ekstreme temperaturer og regn de neste 20 årene om ikke klimagassutslippene kuttes kraftig, ifølge en ny studie fra CICERO.

Hvorfor ble det plutselig så veldig mye varmere i rekordåret 2023? En ny CICERO-studie peker på naturlige variasjoner i havene i samspill med global oppvarming. – Vi vet hva som vil bremse klimaendringene, sier klimaforsker Bjørn H. Samset.

Faren for at store skogbranner kan oppstå øker på nordlige breddegrader, også i Skandinavia. Det viser en ny studie som er utført av forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og Universitetet i Oslo.

Luftfartssektoren spiller en viktig rolle i transportsystemet. Men hvor store er utslippene egentlig og hvem er det som flyr mest?  

Da store deler av Pakistan ble lagt under vann i juni i år, pekte verdenssamfunnet på klimaendringene. Landet hadde tre ganger så mye nedbør som vanlig i sommermonsunen, forverret av kortere perioder med ekstremt kraftig regn. Elvebredder sprakk og mer enn 1600 mennesker døde. Den globale oppvarmingen fikk skylda, fordi forskning har vist at den gjør slike hendelser mer sannsynlige, i tillegg til at den øker avrenning fra isbreene i nord. I en fersk kommentarartikkel i Nature peker CICERO-forsker Bjørn Samset og kollegaer på nok en viktig faktor, som ble oversett i diskusjonen om årsakene: aerosoler.  

Varme somre med flere hetebølger og lange perioder med tørke, kan gi flere skogbranner. CICERO-forskere ser nå på risiko og konsekvenser rundt skogbranner.

I en rykende fersk artikkel publisert i Nature Communications har CICERO-forskere angrepet et gjenstridig problem i klimaforskningen: klimautviklingen på kort sikt.

EU-prosjektet CRiceS skal kartlegge rollen til polar havis og snø i det globale klimasystemet.

3,5 prosent av den totale menneskeskapte klimapåvirkningen kommer fra flytrafikk. Over halvparten av dette skyldes andre utslipp enn co₂, forteller en ny internasjonal studie.

Flyenes hvite kondensstriper har oppvarmende effekt på klimaet. Et nytt prosjekt skal nå få hjelp av norske skoleelever til å ta bilder av disse stripene for å bedre forstå hvor viktige de er.

Betyr det noe for klima hvor mange kyr norske bønder har i fjøset?

Mengden CO₂ i atmosfæren gjorde et rekordhopp i 2015/2016. Målinger fra satellitten OCO-2 gir oss ny kunnskap om hvorfor og grunnlag for bedre klimafremskrivninger.

Regjeringen har nylig vedtatt en økning i omsetningskravet for biodrivstoff til 20 prosent fra 2020, hvorav såkalt avansert biodrivstoff – derunder fra norsk skog – skal utgjøre åtte prosent. Dette har fått fart på debatten rundt hvorvidt biodrivstoff er et klimatiltak. Diskusjonen spriker, og det er sterke meninger i begge retninger. Kanskje er ikke det så rart, for det samme gjør forskningen.

2015 markerte en milepæl i klimasammenheng. For første gang nådde vi en økning i den globale middeltemperaturen på én grad i forhold til førindustriell tid. Den mye omdiskuterte «pausen» i global oppvarming er over. Hva er det med temperatur?

NATURE: Biodrivstoff spiller en viktig rolle i politiske strategier for å få ned CO2-utslippene fra transportsektoren. Men hva vet vi egentlig om klimaeffekten?