Varsler om mer brannvær på den nordlige halvkule

– Hele det nordlige området som er dekket av boreal skog står foran en utvikling med økt skogbrannfare. Vi får rett og slett mer av det vi kan kalle “brannvær”, sier forskningsleder Marianne Tronstad Lund ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Boreale skogområder

Hovedvekten av studier som er gjort av skogbranner og klimaendringer er konsentrert om Nord-Amerika. Nå har forskere fra CICERO og Universitetet i Oslo derimot tatt for seg nordområdene under ett og studert hvordan klimaendringene påvirker boreale skogområder i Alaska, Canada, Finland, Skandinavia og Sibir. Resultatet er nedslående. Med økt global oppvarming vil skogbeltet på hele den nordlige halvkule være utsatt for betydelig høyere skogbrannfare, viser studien som nylig ble publisert i Environmental Research Communications.

Varmt vær kombinert med lite fuktighet i jorda og mye vind utgjør såkalt brannvær, som er et begrep forskere bruker når det er høy risiko for at en skogbrann kan vokse seg ekstra stor. I et varmere klima viser beregninger med klimamodeller at vi kan forvente flere og lengre perioder med høyrisiko for brannvær mange steder.  

Både flom og tørke

– Nå er vi preget av ekstremværet «Hans» og flom her i Skandinavia. Og klimaendringene vil føre til mer både regn og flom. Men det utelukker ikke lengre tørkeperioder, særlig om somrene. Varmere vær og mindre fukt i jorda skaper forhold som gir økt skogbrannfare. Og når branner da først utløses, for eksempel av lyn eller menneskelig aktivitet som hogstmaskiner, kan de i større grad komme ut av kontroll, sier Lund.

De største endringene i årene som kommer forventer forskerne i Canada, som akkurat nå er rammet av de verste skogbrannene som noen gang er registrert. Det kan bli verre. Med en global temperaturøkning på mellom 1 og 4 grader Celsius, står Canada foran en dobling i antall dager med vær som gir økt skogbrannfare, ifølge klimamodellene. Alaska er minst utsatt av de fem skogområdene som forskerne har studert, men også her viser modellene en økning i antall dager med brannvær.

Hva kan vi gjøre i skogen?

Været skaper forutsetningene, men det må som kjent en gnist til for at brann kan oppstå. Bilkjøring, sigarettsneiper, bål og gnister fra togtrafikk er eksempler på menneskelig aktivitet som utgjør risiko for brann. Samtidig viser studier at global oppvarming også fører til mer tordenvær og lyn, som i Arktis er en viktig årsak til skogbrann.

­ – Når faren for skogbrann øker, kan det bety at vi må endre hvordan vi oppfører oss i skogen, kanskje må det bli lengre perioder med forbud mot åpen ild, bedre varsling og andre beredskapstiltak, påpeker klimaforsker Kalle Nordling ved CICERO.

– Denne kunnskapen kan også få betydning for hvordan vi jobber preventivt med skogforvaltning for å begrense risikoen for at branner kommer ut av kontroll, og for hvor vi bygger hytter og hus. Kanskje vil denne utviklingen også få betydning for hvordan branner i det hele tatt slokkes, sier Lund.

 

Studien er publisert i Environmental Research Communications: The influence of variability on fire weather conditions in high latitude regions under present and future global warming - IOPscience