Store ringvirkninger av smeltende havis

Global oppvarming i Arktis skjer fire ganger raskere enn ellers i verden, og isbreer i hele Arktis krymper. Mellom 1992 og 2020 mistet Grønlandsisen om lag 5000 gigatonn med is (like mye som trengs for å dekke  hele Texas med et åtte meter høyt isdekke. Hvor stort er egentlig Texas? Se her. ) De neste tiårene er det ventet at Nordishavet vil endre seg dramatisk, fra rolig og isdekket – til isfritt og opprørt. Oppvarmingen i både Arktis og Antarktis fører til endringer med vidtrekkende konsekvenser for natur og samfunn, både nær polene og langt unna.

Kaskadeeffekten

– Mange tenker nok ikke på at smeltende sjøis i Arktis kan påvirke været hos oss. Dette er et veldig godt eksempel på at du ikke bare skal holde deg til din egen bakgård, sier forskningsleder Marianne Tronstad Lund ved CICERO.

Kaskadeeffekt, kalles det når en effekt starter i det små og utvikler seg til noe langt større. Slik et lite problem iblant kan vokse til en uløselig krise når det ikke blir tatt hånd om tidlig nok. Eller som et fossefall, en kaskade, som spruter utover. Og det er nettopp denne effekten forskerne er opptatt av når de snakker om global oppvarming i polområdene, altså Arktis og Antarktis.

I Arktis bor det om lag fire millioner mennesker som merker hvordan global oppvarming fører til endringer i natur, livsutfoldelse og kultur. I tillegg kan altså det som skjer i Arktis, fosse utover sin egen region.

Varmt i nord, vått i sør

– Kaskadeeffekter skjer både i de fysiske, naturlige systemene og i de menneskeskapte systemene. Oppvarmingen i Arktis blir synlig og dramatisk når den fører til store endringer i mengden sjøis. Derfra kan endringene påvirke værmønstre mye lenger sør – også her i Norge. Det pågår mye forskning for å forstå akkurat hvilke prosesser som er i spill, forteller Lund.

Et viktig stikkord er fjernkoblinger, som forklarer hvordan oppvarming og klimaendringer ett sted påvirker klima og vær til havs og på land også langt unna. Dette skjer rett og slett fordi hav og atmosfære henger sammen. Et kjent utslag er når værfenomenet El Niño i Stillehavet gir økt fare for hetebølger, tørke og skogbranner i Australia. 

Uvante stormer i Norge

– Når vi snakker om oppvarmingen i Arktis og fjernkoblinger, ser vi på hvilke effekter den har på lavtrykksbanene på lavere breddegrader. For eksempel hvordan den påvirker vinterstormer i Norge. Oppvarmingen kan påvirke jetstrømmene og gjøre at stormene treffer annerledes enn vi har vært vant til, at stormene er svakere eller sterkere eller at de inntreffer til uvante tider på året. Enda mer kjent er kanskje de kraftige kuldeperiodene vi har sett i Russland og USA. Det er ikke et direkte bånd mellom et fenomen og endringene det fører til, men koblingen er der likevel fordi alt i klimasystemet henger sammen, sier Lund.

Økonomiske og sosiale konsekvenser

Det stopper ikke der. Global oppvarming gir ikke kaskadeeffekt «kun» i naturen. Konsekvensene av klimaendringene i Arktis kan spres økonomisk og sosialt, noe som igjen kan øke global risiko ytterligere.

–Handelsmønstre vil endre seg med oppvarmingen i Arktis. Dette er den store, overgripende risikoen, sier Claire Mosoni ved Universitetet i Helsinki.

I en nyere studie har Mosoni og kolleger gjennomgått forskning på følgene av klimaendringene i Arktis. Studien viser hvordan regional oppvarming, ekstremvær og mer regn gir en triggereffekt, slik at konsekvenser lokalt spres og etter hvert fører til både risiko og muligheter som krever tilpasning i områder også utenfor Arktis. Gjennom det EU-finansierte prosjektet CRiceS har Mosoni og Lund utarbeidet en oppsummering av kaskadeeffekter og råd til EU-politikere om hvordan de bør håndtere klimakrisen i Arktis.

Mineraler, shipping og turisme

– Denne kunnskapen er viktig for at vi skal kunne forstå hvordan vi kan tilpasse oss det som skjer. Mindre sjøis i Arktis har en rekke sosioøkonomiske konsekvenser. Først og fremst blir det lettere tilgang til Arktis. Det igjen gjør at en lang rekke land begynner å tenke seg nye og kortere shippingruter, for eksempel fra Asia til Europa, sier Mosoni.

Andre konsekvenser av mindre is, er økt tilgang på sjeldne jordarter og utvinning av mineraler som kopper, litium, nikkel og kobolt. Slike mineraler spiller en avgjørende rolle i grønn omstilling, og per i dag er det anslått at Kina driver 60 prosent av verdens mineralutvinning.  Turisme og kommersielt fiske er andre muligheter som åpner seg i større grad. Alt dette vil igjen gi behov for ny infrastruktur, finansiering, forsikring og mer som vil involvere en lang rekke aktører som ikke er i Arktis. Studien påpeker også risiko som relaterer seg til sosial rettferdighet når globale krefter påvirker lokalsamfunn. Det blir i liten grad tatt hensyn til i dag, oppsummerer Mosoni. 

Nye sikkerhetsutfordringer i Arktis?

Hun er aller mest overrasket over hvor store konsekvenser kan bli. Og hvordan alt er forbundet på en eller annen måte.

– Det gir spørsmål om hvordan vi samarbeider. Så langt har det ikke vært særlig stor utvikling når det gjelder sikkerhetsspørsmål i Arktis, det har jo vært opprettholdt fred i regionen. Men vil det fortsette? Jeg tror spørsmål om styring og forvaltning blir svært viktige framover, sier Mosoni og fortsetter:

– Arktis er den regionen i verden som er kraftigst rammet av global oppvarming. Dersom vi kan finne måter å tilpasse oss kaskadeeffekter av klimaendringer der, tror jeg det vil fungere som et eksempel til etterfølgelse for andre regioner.