Mer tørke, flere skogbranner

I løpet av sommeren har flere hetebølger rammet Europa, med temperaturer opp mot 40 grader såpass langt nord som Storbritannia. Med høye temperaturer kom også skogbrannene. Midt i juli opplevde britene 50 gress- og skogbranner i løpet av to døgn. I Portugal talte de 100 skogbranner over noen dager i midten av juli, men også i Hellas, Frankrike og Spania, har brannvesenet slåss mot flammene.

– Også i nordområdene har vi sett rekordbrytende hetebølger og høy skogbrannaktivitet de siste årene, sier seniorforsker ved CICERO, Marianne Tronstad Lund, og trekker frem hetebølger i Canada i 2021 og Sibir i 2020 og tørkesommeren 2018 i Skandinavia.

Tronstad Lund leder det norske bidraget til prosjektet ACRoBEAR, et fireårig forskningsprosjekt om skogbranner i nordlige områder.

– Vi ser på koblinger mellom klimaendringer, skogbranner og helseeffekter. Klimaendringer påvirker værforholdene som gir høy risiko for at skogbrann oppstår. Branner fører til forhøyede nivåer av partikler og ozon i atmosfæren, og skadelige nivåer av luftforurensning blir ofte registrert mange steder i nærheten av en større skogbrann, sier hun, og legger til at det er områder med boreal skog (skog med stor andel bartrær, som det vi har i Norge) de studerer.

– Vi ser på ulike nivåer av global oppvarming. Hvordan forandrer den værrelaterte risikoen for skogbrann seg?

Flere lynnedslag

Langt nord er det mest lynnedslag som antenner branner, men også gnister fra togskinner og uforsiktig bruk av ild spiller inn.

– I høye nordlige områder, inkludert Arktis, starter majoriteten av brannene med lynnedslag. Flere studier peker også mot en økning i antall lynnedslag fremover, sannsynligvis i sammenheng med økt global oppvarming. Sammen med endringer i det vi kaller brannvær (høye temperaturer, lite fuktighet og mye vind), kan det bidra til større brannrisiko og flere skogbranner, også her i nord, sier Tronstad Lund,

Hun presiserer at skogbranner i seg selv ikke nødvendigvis er negative for selve skogen, tvert imot er det en viktig del av en skogsnaturlig syklus, som rydder plass til nye arter, både planter og dyr.

– Også andre endringer kan være med å drive flere skogbranner i Arktis. For eksempel kan kortere snøsesong forlenge perioden der skogbranner kan oppstå slik at man får flere branner i løpet av en sesong, sier Tronstad Lund.

Endringer i skogbranner, sier hun, har en sammensatt forklaring. Vær er den viktigste naturlige risikofaktoren. Men også menneskelige faktorer og vegetasjon spiller inn. Mange av verdens branner startes ved uforsiktig bruk av ild. Videre kan typen skog og hvordan den forvaltes, spille en rolle for hvor omfattende og alvorlig en brann blir.

– På besøk i California ble jeg fortalt hvor viktig det er å holde tomten ryddet for gammelt, tørt treverk for å hjelpe brannslukkingsarbeidet. Omfanget av brann kan også begrenses ved å plante brannmotstandige vekster og planter, og ikke minst opplyse folket om faren ved å antenne ild, sier Tronstad Lund.

 

Sammenligner land med samme type skog

I prosjektet ACRoBEAR tar de for seg områdene Finland, Sverige, Norge, Sibir, Alaska og sentrale Canada. Områdene er valgt fordi de ligger i samme breddegradsbånd og har samme type skog. Forskerne ser på hvilke værforhold områdene har til felles i dag og om brannvær vil utvikle seg forskjellige med økende grad av global oppvarming.

– Vi ser at Canada har flere dager med vær som tilsier høyere brannrisiko allerede i dag enn de andre fire. Her finner vi også at den mest betydelige økningen med global oppvarming. I Skandinavia og Norge er det stor variabilitet i vær og svakere endringer. Men vi finner det samme for alle områdene: Økende global oppvarming gir økende værrelatert brannrisiko, forklarer Tronstad Lund.