CONNECT: Den internasjonale konteksten for overgangen til et lavutslippssamfunn

Norges klimapolitikk påvirkes av det som skjer internasjonalt i klimapolitikken. Det internasjonale klimaregimet, spesielt Kyotoprotokollen, har hittil gjort det mulig for Norge å prioritere global kostnadseffektivitet i klimapolitikken. Derfor har virkemidler som retter seg mot hele den nasjonale økonomien, som for eksempel kvotehandel, dominert.

I det nye klimaregimet under Parisavtalen er det mer fokus på nasjonale utslippskutt mens sentrale prinsipper om global kostnadseffektivitet blir mindre viktige. Det nye, internasjonale klimaregimet markerer dermed et skifte til en mer nasjonalt orientert og sektorspesifikk tilnærming til klimapolitikk. Dette skiftet vil få konsekvenser for norsk klimapolitikk i årene framover. Ikke minst vil Norges tilslutning til EUs innsatsfordelingsmekanisme og EUs 2030 klimapakke bidra til et radikalt skifte hvordan den internasjonale konteksten påvirker Norges klimapolitikk.

Hvordan vil det pågående skiftet i internasjonal klimapolitikk endre betingelsene for Norges overgang tilet lavutslippssamfunn?

CONNECT bruker tilnærmingene global kostnadseffektivitet og nasjonal sektor-spesifikk som analytiske rammeverk for å utforske klimapolitiske beslutningsprosesser på tre nivåer: internasjonalt, EU og nasjonalt.

For det første, Parisavtalen har en nedenfra-opp-struktur der utslippsreduksjonsmål etableres nasjonalt og gjennomgås internasjonalt hvert femte år. CONNECT bidrar med innsikt om hvordan overgangen til en mer nasjonal, sektorspesifikk klimastrategi i Parisavtalen gjør seg gjeldende i regler og prosedyrer for globalt klima samarbeid og nasjonale politiske tilnærminger frem til 2018.

For det andre, norsk klimapolitikk blir i stadig større grad integrert med EUs klimapolitikk. Det er derfor viktig å undersøke hvordan EU reagerer på endringer i internasjonal klimapolitikk og samspillet mellom EU og verden, men også EU og Norge. CONNECT undersøker hvordan internasjonale klimapolitiske endringer påvirker EUs klimapolitikk i perioden fra 2015 til 2018. Er overgangen fra en global kostnadseffektivitetsstilnærming til en nasjonal sektorspesifikk tilnærming i gang i EU, og hva slags konsekvenser har dette for EUs beslutningsprosesser?

For det tredje, pågående endringene i den internasjonale klimapolitikken påvirker den klimapolitiske styringen i Norge. CONNECT utforsker debatter om levedyktige og foretrukne policyløsninger for håndtering av klimaendringer gjennom nasjonale politiske løsninger. Vi forklarer hvordan endringer i den internasjonale konteksten påvirker Norges klimapolitiske utvikling frem til 2018, og de sannsynlige konsekvensene for overgangen til et lavutslippssamfunn.

Prosjektpartnere

Professor Kristin Asdal (TIK Senter for Teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo), forskningsdirektør Jørgen Wettestad (Fridtjof Nansens institutt).

Ekspertgruppe

Professor David G. Victor (Universitet i California, San Diego), professor Robyn Eckersley (Universitet i Melbourne), professor Steven Yearley (Universitetet i Edinburgh), Dr. Silke Beck (Helmholtz Centre for Environmental Research – UFZ), professor Sebastian Oberthür (Vrije University Brüssel), professor Arild Underdal (Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og CICERO), Dr. Oliver Geden (German Institute for International and Security Affairs – SWP).

Nasjonal referansegruppe

Prosjektet har en referansegruppe bestående av politiske rådgiverne fra Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd, programmet KLIMAFORSK.