Klimapolitikk i EU

Rapporten, publisert i desember 2024 ser på grunnleggende prinsipper for energi- og klimapolitikk slik de er formulert i EUs grønne giv.

Skipsfarten og tungtransport må kutte i utslipp. Hydrogen og ammoniakk seiler opp som mulige alternative drivstoff. EU har trua, men er det riktig kurs? 

Utslippsfri, men verken problem- eller kostnadsfri. Kjernekraften er velkommen inn i energimiksen, men må gjøre seg attraktiv i et system hvor de fornybare kildene legger premissene, ifølge CICERO-forskere. 

Fra 6. til 9. juni var det valg til Europaparlamentet. Et organ som har stor innflytelse, særlig over klimapolitikken. Vi har hørt med tre eksperter på europeisk politikk og spurt dem om hva valgresultatet kan bety for klimasaken i EU og Norge.

EØS-utvalget har i en rapport vurdert avtalen med Norge. Selv om den i store trekk fungerer bra, er det flere sentrale EU-lover vi ikke har tatt inn. Hvilken betydning kan resultatet av EU-valget ha for Norge?

Misfornøyde velgere har gitt høyrepopulistene større makt i Europaparlamentet. Disse partiene bruker motstand mot klimapolitikk til å løfte fram egne kjernesaker, som nasjonalisme, innvandringssmotstand og verdikamp.

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Kvotesystemet er komplisert. Det snakkes om CBAM, frivillige kvoter, EUs kvotesystem og karbonlekkasje. Historien har gitt oss mange vedtak og flere runder. Vi rydder opp og gjør deg klokere.

Mye har gått galt i 2022 og globale utslipp fortsetter å øke, men det meisles like fullt ut politikk flere steder i verden som gir håp om at det kanskje en dag vil snu: EU møter kriser med klimapolitikk, USA vedtar klimalov, Kina satser stort på fornybar og ny president i Brasil gir nytt håp for regnskogen.

Klimaregelverket er en sentral del av EUs grønne giv og klima- og energipakken ‘Fit for 55’. En 2021-rapport fra CICERO med flere analyserte Europakommisjonens foreslåtte endringer av klimaregelverket og mulige implikasjoner for Norge. Denne nye rapporten ser på hvordan Ministerrådet og Europaparlamentet  har behandlet forslagene i løpet av juni og juli 2022, og oppdaterer 2021-analysen. Rapporten vurderer også hvordan krigen i Ukraina og EUs «REPowerEU»-melding påvirker forslagene.