Mille Marie Isaksen Lillemoen har skrevet en masteroppgave om styring av grønn industri under turbulente forhold
Grønn omstilling under turbulens
Hvordan styres grønn omstilling under turbulente forhold, i Norge og Danmark? Mille Marie Isaksen Lillemoen har skrevet en masteroppgave hvor hun har sett på betydningen av EU-tilknytning og strategier for nettverksstyring i de to landene, med utgangspunkt i omstillingsindustrien.
John Erik Fossum
Norge og Danmark er ikke like
– Vi ser på Norge og Danmark som relativt like land, men i denne sammenhengen er de ikke det, sier Isaksen Lillemoen.
– Jeg hadde veldig lyst til å forstå hvorfor to land som oppfattes som så like har to forskjellige tilnærminger til grønn omstilling. Jeg har jobbet med energisystemet og er opptatt av hvordan vi får til grønn omstilling i praksis, og ønsket å få mer kunnskap om den norske relasjonen til EU.
Hun understreker at det er komplisert å fange øyeblikket av en næring.
– Men jeg kunne se noen tendenser. Jeg forventet for eksempel at både Norge og Danmark hadde utstrakt offentlig-privat samarbeid, men innenfor omstillingsindustriene viser det seg at alt av samarbeid i Norge er mindre strukturert enn i Danmark.
Styring ved hjelp av stabile nettverk er mye mer fremtredende i Danmark enn i Norge.
– Det å samle aktørene som trengs for å skalere opp grønne investeringer, gjennom relativt stabile partnerskap, gir muligheter for å utarbeide en felles slagplan. Slike partnerskap er et kjennetegn av nettverksstyring, og det overrasker meg litt at dette er såpass mye mer fremtredende i Danmark enn i Norge, sier Isaksen Lillemoen.
I norsk sammenheng viser dokumentanalyse at flere norske aktører tar det for gitt at samarbeid mellom det offentlige og private ikke behøver videre strukturering.
– Etablerte plattformer der aktørene innenfor grønn industri møttes jevnlig på tvers eksisterte ikke på samme vis som i Danmark, og la dermed ikke grunnlag for at aktørene kjapt kan jobbe koordinert ved behov.
– Unntaket fra dette i Norge var innenfor karbonfangst- og lagring, der staten har vært en veldig aktiv aktør i et strukturert samarbeid. Men vi har ikke de samme strukturene på plass på hydrogensatsingen og vind.
Turbulens
Isaksen Lillemoen så, gjennom arbeidet med masteroppgaven, at et stabilt partnerskap gjør at man er bedre rustet til å håndtere turbulens. Samtidig kan nettverksstyring være administrativt krevende, og krever jevn dedikasjon og oppfølging fra myndighetene. Det er ikke tilstrekkelig at nettverket finnes.
Hun påpeker at god nettverksstyring også kan bidra til å gi legitimitet. Her er allikevel EU-tilknytning sentralt.
– Sammenlikningen gjort i studien, viser hvordan EU-medlemskap kan styrke evnen til å forutse og håndtere turbulens. På den andre siden finner jeg at Norges hybride tilknytning gjennom EØS kan forsterke
negative effekter av turbulens. Særlig med tanke på flernivå-regulatorisk usikkerhet, forsinket gjennomføring og legitimitetsutfordringer.
Turbulens er et nyttig begrep når vi snakker om å skalere grønn industri fordi det er noe annet enn en utfordring eller noe som skal løses. Det virker som det er en iboende faktor i grønn industristyring, sier Isaksen Lillemoen.
– Forskningen på turbulens peker i retning av at det ikke er et mål eller mulig å redusere alle kildene til turbulens, men at man skal ha verktøy som gjør at man kan få til å håndtere det på en effektiv måte.
I norsk sammenheng fører turbulens heller til at man legger vekk prosjekter når motstand kommer, mener hun.
Statlig styring
Styringssystemene på relevante departementsnivå er også forskjellig i de to landene. I Danmark har man et Energi- og klimadepartement, mens i Norge er det splittet opp i Klima- og Miljødepartementet og Energidepartementet
– Det passer dårlig med EUs oppsett, som er tverrsektorielt sier Isaksen.
De siste årene ser man at rammeverket til EU går i retning av mer intervensjon i industri- og omstillingspolitikken:
– Den norske styringen av grønne industrier virker å ha en veldig markedsbasert logikk, så når EU skifter til en mer aktiv intervenerende politikk, følger ikke Norge etter. En viktig komponent for industriell politikk er at man må ha en aktiv nasjonal visjon. Grønn industri krever et langtidsperspektiv og kan vanskelig behandles som et ad hoc business case. Vi skal vente lenge på den ene teknologien som ikke medfører noen problemer, avslutter Isaksen Lillemoen.
Masteroppgaven ble tildelt et stipend av ARENA Senter for europaforskning gjennom DEAL-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd. Merethe Dotterud Leiren ved CICERO og John Erik Fossum ved ARENA bidro til å knytte arbeidet til den fremvoksende litteraturen om styringsturbulens.
Vi gratulerer Mille Marie Isaksen Lillemoen med masteren hun har tatt ved Luiss Guido Carli Universitetet og King’s College i London!

