Hva står på spill på klimatoppmøtet i år? COP30 i Belém

Globalt klimasamarbeid er under press. I fjor bestemte Argentinas president seg for å ikke sende en forhandlingsdelegasjon til COP29 i Baku, og 27. januar 2026 trekker USA seg ut av Parisavtalen. Men:  

– Vi har ikke sett noen domino-effekt av USA sin kommende utmeldelse, sier Steffen Kallbekken. Foreløpig ser det ut som de fleste land oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen, og forventer at de andre landene også vil gjøre det.

– Parisavtalen skapte klare forventninger om hvor mye og hvor raskt man skulle kutte utslipp. Det har vært viktig, fortsetter han. Men det vil antagelig være vanskelig å få land til å øke ambisjonsnivået sitt nå, sier Kallbekken.

USA sin tilbaketrekning skaper et maktvakuum på flere felt, blant annet når det gjelder utslipp fra skipsfart. Nylig måtte International Maritime Organization (IMO) utsette en avstemning om et netto-null rammeverk med strengere klimakrav etter press fra USA.

Agendakamp 

Christian Bjørnæs forventer seg en agendakamp under forhandlingene: – Vi kan forvente konflikter rundt agendaen for hele forhandlingsmøtet. Dette gjelder for eksempel såkalte «respons-tiltak» det vil si tiltak for å håndtere bi-virkninger av at klimatiltak blir implementert. Som at mange arbeidere i kullindustrien mister jobbene sine på grunn av utfasing av kullkraft.

Respons-tiltak ble opprinnelig bragt inn i klimaforhandlingene av oljeproduserende land (Gulfstatene), men har etter hvert blitt et bredere forhandlingsfelt. 

Andre viktige saker på årets COP30 er finansiering - hvordan skal pengene til ulike finansieringsmekanismer mobiliseres, og hvordan skal disse forvaltes og anvendes på bakken. Tap- og skadefondet som ble vedtatt på COP27 skal gi økonomisk støtte til fattige land som rammes av klimaødeleggelser. Men det er ikke enighet om hvorvidt finansieringen skal gis som lån, bistand eller privatfinansiering.

– Karbontoll blir også en viktig diskusjon under årets forhandlinger, sier Bjørnæs. Canada, Australia og EU er ikke koordinerte når det gjelder tollens innretning. Karbontoll legger en utslippsrelatert ekstraavgift på eksport fra land som for eksempel Kina, det er ikke populært.

Forhandlinger i Amazonas

Det kom som en overraskelse på mange at forhandlingene ble lagt til byen Belém, sier Solveig Aamodt.

– Valget av Belém som forhandlingssted har fått kritikk fordi byen mangler infrastrukturen som trengs for å være vertskap for et så stort arrangement som COP. Mangelen på overnattingssteder har presset opp prisene, og for eksempel Latvia har meldt at de ikke har råd til å komme. Flere utviklingsland at uttrykt sterk misnøye med mulighetene for likeverdig deltagelse. Samtidig ligger jo byen i Amazonasområdet, og bevaring av regnskog blir et viktig tema for årets COP, sier Aamodt.

Brasil leder arbeidet med å utvikle finansieringsmekanismen Tropical Forest Forever Facility (TFFF). Denne mekanismen tar sikte på å betale regnskogland for hver kvadratmeter skog som blir stående, og virker dermed annerledes enn REDD+ som tar utgangspunkt i beregnete utslippsreduksjoner.

Regjeringen annonserte 6. november at den vil bidra med inntil 30 milliarder kr i lån til TFFF over 10 år. 

– Norge har vært i verdenstoppen når det gjelder resultatbasert finansiering til regnskogsbevaring helt tilbake til 2008, og den norske regnskogssatsingen har hatt bred støtte på tvers av partiblokkene. Resultatene av denne satsingen regnes ikke inn som en del av oppnåelsen av Norges klimamål. Samtidig har regnskogssatsingen fungert som en politisk buffer for kritikk når politikere ikke har fått til store utslippskutt her hjemme, påpeker Erlend A. T. Hermansen.

– I tillegg er det et paradoks at staten tilbyr penger til regnskogsvern med den ene hånden, samtidig som de investerer i selskaper som ødelegger regnskog med den andre, sier Hermansen, og viser til oljefondets investeringer i Rio Tinto Group som et eksempel.

Forhandling for omstilling

Ved siden av skogbevaring har det brasilianske vertskapet signalisert at en fortgang i energiomstillingen er et viktig tema på COP30.

På COP26 i Glasgow i 2021 fikk man for første gang inn en formulering knyttet til avkarbonisering av energisystemet; om å fase ned bruken av kull (uten utslippsreduserende teknologi) og fase ut ineffektive subsidier til fossile brensler.  På COP28 i Dubai ble formuleringen utvidet med at man skal jobbe for omstilling bort fra fossile brensler i energisystemene, men på COP29 i Baku ble formuleringen snevret inn igjen.

– Som er paradoks til at energiomstilling blir løftet som tema, har Brasils miljødirektorat, etter betydelig politisk press, nylig gitt oljeselskapet Petrobras lisens til å lete etter olje til havs ved Amazonaselvens utløp, sier Aamodt.

Nasjonale planer

Alle land skal levere oppdaterte nasjonale bidrag med sin plan for oppfyllelse av Parisavatalen (Nationally Determined Contributions), men mange land er forsinket med å legge dem frem.

– Sett sammenlagt sier planene oss noe om hvor nært vi er å nå de internasjonale klimamålene, men det viktigste er at ambisjonene gir seg utslag i reell iverksetting, sier Aamodt; årets klimaforhandlinger blir jo kalt for «iverksettings-COP».

Hittil har rundt 100 land levert inn sine nasjonale bidrag (NDC’er). De nasjonale bidragene skal også inneholde et klimamål for 2035. Norges plan er å kutte 70 – 75% innen 2035, sammenlignet med 1990-nivå.

Danmark har formannskapet i EU under årets forhandlinger og har ledet forhandlingene om EUs NDC. 5. november ble det enighet at deres kuttmål skal være på mellom 66,25 og 72,5 prosent innen 2035.

EU-kommisjonen ble samme dag enige om et mål på 90% utslippsreduksjoner innen 2040. Målet inkluderer en flexibilitet på 5%, gjennom kjøp av klimakreditter.  Dette målet må forhandles i EU-parlamentet før det er endelig.

CICERO følger klimaforhandlingene fra start, og vil være tilstede i Belém fra 16. til 22. november.

Artikkelen er oppdatert 7.11 med regjeringens bidrag til TFFF. 

Referanser: