Forskere fra CICERO har fulgt klimaforhandlingene i en årrekke. Her er et lite knippe, Steffen Kallbekken i Lima, Erlend Hermansen i Dubai, Kristin Aunan i Glasgow, og Kristin Halvorsen sammen med Steffen Kallbekken i Paris.
Hva er klimaforhandlingene?
Hva er Parisavtalen? Hvordan fungerer klimaforhandlingene? Hva står COP for? I denne artikkelen får du en kort innføring i internasjonal klimapolitikk og hvordan man kan få internasjonalt samarbeid til å fungere.
Klimaforhandlingene kalles av og til for en COP, men hva er det?
COP betyr Conference of the Parties, som igjen betyr at det er partene som har signert FNs klimakonvensjon som møtes til et klimatoppmøte.
Hva er Parisavtalen?
I Paris i 2015 ble landene enige om en global avtale som tar hensyn til at man ikke kan tvinge land til noe de ikke ønsker. Forskningsleder ved CICERO, Steffen Kallbekken, forklarer hvordan Parisavtalen fungerer:
Utfordringen med internasjonalt samarbeid
Hvordan få land til å handle når ingen kan bestemme over andre land? Steffen Kallbekken forteller om internasjonalt samarbeid:
Lenge stod klimaforhandlingene i stampe
Landene klarte ikke bli enige, og frontene var steile mellom rike og fattige land. Ifølge Kyotoprotokollen skulle rike land forplikte seg til utslipsskutt. Utviklingsland slapp forpliktelser i første omgang, for å gi dem mulighet for økonomisk vekst og utvikling. USA likte dette dårlig, og ville ikke gå med på noen kutt før også utviklingsland, deriblant Kina, Sør-Korea og Mexico, også gjorde det.
I 2012 lagde vi denne videoen som oppsummerte status fram til da.
Men så kom Parisavtalen!
Landene ble enige om å forplikte seg til å spille inn ambisiøse mål, og fattige og rike land fant formuleringer de kunne enes om. Historiens første globale klimavtale så dagens lys.
Men det det har ikke vært smult farvann for klimaforhandlingene, selv med en avtale i bunn. Mistilliten mellom rike og fattige land bestod.
Utviklingsland forventer for eksempel overføringer fra rike land, blant annet for å kompensere for klimaendringene som skyldes historiske utslipp fra de rike landene. India og Kina peker på at de fortsatt er land i utvikling, som skal løfte millioner ut av fattigdom.
USA har også vært en urokråke i årene etter at avtalen ble signert i 2015. Allerede året etter ble Donald Trump president og annonserte at USA skulle ut av avtalen. Teknikaliteter gjorde at de ikke kunne melde seg ut rent formelt før i 2020. Men ved neste valg vant den demokratiske kandidaten Joe Biden, som avlyste utmeldingen. Dermed var de inne igjen. Men så vinner Trump valget igjen. Så nå er de ute.
Denne videoen fra 2020 viser historien om Parisavtalens første fem år.
