Et endret klima tvinger bonden til å tenke nytt

Innhøstingen er på hell når vi besøker Bergsmyrene gård ytterst på Hurumlandet.

– Nå er det bare litt grønnkål og salat igjen, men ellers dyrker vi både beter og rotgrønnsaker, kål, tomater og løk, forteller bonde Severin Romer Iversen.

Et mildere og våtere klima kan gi lengre vekstsesong, men også mer ekstremvær. For å sikre avlingene gjør Iversen som mange andre småbruk, han satser på mer variasjon.

- Når vi får veldig våte somre, blir det vanskelig å få grønnsakene opp av jorda. Derfor satser vi nå på både epler, flerårige busker og trær, og flere sorter som er mer hardføre, sier han.

Det å bygge infrastrukturen bedre på gården i fremtiden, er også viktig å tenke på.

– Hvis vi har et lager som er avhengig av strøm, og vi plutselig mister strømmen, er det veldig sårbart både sommer og vinter. Vi ser derfor for oss å bygge et lager i bakken, som på gamlemåten, sier han, og viser til flere elementer av gården som vil bli påvirket av klimaforandringer.

– Vi prøver også å bruke lokale materialer og utforske hvordan vi kan endre produksjonen slik at vi tar mest mulig vare på jorda. Overdreven pløying, gjødsling og bruk av kjemikaler vil også påvirke, slår han fast.

En annen løsning er dyrking i store drivhus, av grønnsaker som tåler litt frost. 

– Her har vi spinat og salat, som klarer seg gjennom vinteren. Da kan vi holde produksjonen oppe uten bruk av oppvarming, selv om det blir litt minusgrader, sier Romer Iversen, og lar oss smake på frisk og grønn feltsalat, som han dyrker i store mengder.

Muligheter for mer grønt

Flere ekspertmiljøer anbefaler økt grønnsaksproduksjon i Norge, både av hensyn til selvforsyning, folkehelse og i klimasammenheng. På Bergsmyrene gård er det stort potensial, fastslår Romer Iversen.

– Vi har flere landbruksarealer med mulighet for å dyrke alt mulig av grønnsaker. Mange av nabogårdene har også mulighet til å dyrke mye mer grønt enn de gjør i dag, sier han. Når bønder i hele landet likevel velger å la være, tror han det skyldes flere faktorer.

– Man får jo tilskudd for å drive med kjøtt, pluss at grønnsaksproduksjon er kompleks og krever mer arbeid. Jeg tror rett og slett at mange ikke gidder, sier han, og legger samtidig til at klimaendringene gjør det enda vanskeligere med grønnsaker, som både krever en god sommer og stabile forhold.

CICERO-forsker Bob van Oort har nylig avsluttet et forskningsprosjekt om hvilke virkemidler som skal til for klare en omstilling av matsystemet.

– Mange har nok et bonderomantisk syn på dagens jordbruk. Men det er dårlig lønnsomhet for mange, selvforsyningsgraden er lav og det er mange hensyn å forholde seg til, sier han, og presiserer at om vi skal få til en omstilling, må det på plass en koordinert og langsiktig plan, samt politikk som trekker i samme retning.

Bøndenes barrierer

Studiene hans slutter opp om bondens konklusjon: Vi har nok areal i Norge til å kunne doble grøntproduksjonen. Og mer plantebasert mat ville hatt mange fordeler.

– Men bøndene er i en vanskelig situasjon, både når det gjelder markedstilgang og klimarelatert risiko, sier van Oort. Han viser også til sikkerhet og forsikringer, som må på plass for at bøndene skal tørre å utvide grøntproduksjonen sin. Etterspørsel, lønnsomhet og en infrastruktur som legges til rette pekes ofte på som nøklene for å utvide grønnsaksproduksjon.

I gårdsutsalget på Bergsmyrene, selger Romer Iversen både rotgrønnsaker, chili, hvitløk og poteter. I tillegg selger han til privatkunder gjennom nettbutikk, samt leverer til faste restauranter og kantiner, både i egen kommune og i Oslo. Å drive økologisk i Norge, med konkurransen tatt i betraktning, lønner det seg?

– For meg er det ikke noe alternativ. Vi er jo i konkurranse med dagligvarekjedene generelt, men vi har også en nisje, med lokal og økologisk mat. Stadig flere ønsker det.