Bør lagring i skog telle mot klimamålet?

Fremskrittspartiet mener det er lett for Norge å nå sine klimamål, bare vi regner skog på samme måte som EU. Hvis vi regner med CO₂-opptaket fra skog, så ville det holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste ti årene.

– Det gjør at vi kan nå våre forpliktelser om utslippskutt på en langt billigere og mer effektiv måte, sier Jon Georg Dale til NRK.

CICERO-forsker Fay Farstad redegjør for hvorfor karbonlager ikke er inkludert i det norske målet.

– Norges klimaplan er basert på det gamle klimamålet til EU, som ikke inkluderte karbonlager. Per i dag har Norge en klimaavtale med EU om å samarbeide om minst 40 prosent utslippskutt frem til 2030, som var det første innmeldte målet under Parisavtalen. Norge måtte følgelig utarbeide en plan for hvordan dette målet skulle nås, og Klimaplanen ble publisert på nyåret 2021, sier Farstad.

Imidlertid har EU nylig oppjustert sitt klimamål til netto 55 prosent kutt. Klimaplanen var derfor på en måte utdatert allerede da den ble publisert.

Ny klimaavtale kan ta tid

Men også Norge har oppjustert sitt innmeldte klimamål under Parisavtalen, til utslippskutt på 50-55 prosent, og regjeringen har sagt at de ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU. Men en ny klimaavtale mellom Norge og EU kan ikke komme på plass før EUs nye klimaregelverk er klart, og dette kan ta flere år. I hvor stor grad Norge eventuelt kan regne inn skog mot klimamålene fremover kommer an på innretningen av de ulike elementene i EUs klimapolitikk, og Norges bidrag til den samlede måloppnåelsen i EU.

– EUs oppjusterte mål er ‘netto’ 55 prosent utslippskutt, noe som betyr at man også tar med opptak fra skog og arealbruk. Den nye måten å regne utslippskutt på har vært kontroversiell i EU. Mange miljøorganisasjoner er kritiske, siden innlemmelsen av skog og arealbruk betyr at de reelle utslippskuttene blir nedjustert, sier Farstad.

Hun understreker at vi ved en fremtidig oppjustering av klimamålet i prinsippet kan ta med skog i ligningen, på lik linje med EU. Men vi kan ikke ta skog med i det nåværende klimamålet – da vil det være en nedjustering av ambisjonene i Parisavtalen. Og om vi i fremtiden regner inn skog kan det få implikasjoner for andre deler av Norges forpliktelser under EUs klimarammeverk. Dette vil være en del av forhandlingene mellom Norge og EU om hvordan de tilstrammede 2030-målene skal nås på EU-nivå, og Norges bidrag til dette.

Må sikre ambisiøse forpliktelser

Farstad mener Norge bør vurdere fordelene og ulempene ved et netto-mål.

– Å regne med opptak fra skog og arealer kan bidra til at man forvalter disse arealene på en bedre måte for klima, f.eks. ved å bevare skog og myr, noe som også gi fordeler for naturmangfold. Derimot vil et netto-mål redusere behovet for utslippskutt, noe som kan ha uheldige konsekvenser for tempo og norsk konkurransekraft i det grønne skiftet, sier hun.

CICERO-forsker Steffen Kallbekken supplerer med et forslag om å vurdere to separate mål.

– Dersom Norge skal inkludere opptak av karbon i skog og jordsmonn, må vi sikre at vår samlede klimaforpliktelse forblir minst like ambisiøs, ettersom Parisavtalen krever at enhver endring i nasjonale bidrag må innebære en innstramming. En måte å sikre dette på kan være å sette to separate mål: Ett for utslippskutt og ett for opptak.